Lille entente

Lille entente var et politisk-militært forbund mellom Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Romania, i felles motstand mot Ungarn, som eksisterte fra 1920 til 1938.

Grunnlaget for forbundet ble lagt av Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, som i august 1920 sluttet en forsvarsavtale med brodd mot den ungarske revisjonismen etter at det gamle multietniske ungarske kongeriket ble brutt opp under Versailles-forhandlingene med Trianon-traktaten. Alliansen ble utvidet med Romania i 1921, og i 1924–1927 ble den styrket med forsvarsavtaler med Frankrike.

Den egentlige opphavsmann til alliansen var den tsjekkoslovakiske utenriksministeren Edvard Beneš, som i hele mellomkrigstiden var ildsjelen bak foretagendet. Ententens formål var å bevare status quo i Donau-området og forpurre forsøk på å gjeninnsette habsburgerne; den ble satt på prøve ved ekskeiser Karls forsøk på å ta tilbake makten i Ungarn i oktober 1921 – ved å mobilisere tvang de tre statene ham til å trekke seg tilbake.

Adolf Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 førte samme år til at det i Genève ble undertegnet en såkalt Organisasjonspakt, som opprettet et råd som skulle koordinere landenes politikk. Men den økende internasjonale spenningen, og spesielt Jugoslavias akseorienterte politikk under regjeringen Milan Stojadinović, førte til at Den lille entente ble alvorlig svekket, og etter Münchenkonferansen i 1938 gikk den helt i oppløsning.