Likud er et politisk parti i Israel (egentlig HaLikud; 'Samling'). Det ble etablert i 1973 som en samling av flere partier og grupperinger på høyresiden og i sentrum av israelsk politikk, med utspring i en eksisterende allianse mellom det konservative Herut og Det liberale partiet.
Likud var i utgangspunktet en koalisjon, med Herut under ledelse av Menachem Begin i føringen, til partiet ble stiftet i 1988. Leder fra 2005 er Benjamin Netanyahu.
Likud er et sekulært sionistisk parti, som støtter jødisk bosetting i hva partiet anser som hele det historiske Israel. Det vil si Judea og Samaria (Vestbredden) og Gazastripen, med Jerusalem som evig og udelelig hovedstad og Jordanelven som grense i øst. Likud har avvist opprettelsen av en palestinsk stat.
Likud har under Benjamin Netanyahus ledelse forfektet en økonomisk politikk til inntekt for privatisering og det frie marked. Likud har i løpet av sin regjeringsperiode innført en rekke økonomiske reformer, som har bidratt til å redusere offentlig sektor.
Likud klarte ved valget i 1977 å bryte venstresidens og Det israelske arbeiderpartiets makthegemoni, og høyresiden fikk sin første statsminister med Menachem Begin (1977–1983). Dette innebar et viktig historisk skille i israelsk politikk. Det var under Likuds første periode ved makten at Camp David-forhandlingene ble ført, og Israel inngikk fredsavtalen med Egypt.
Etter valget i 1984 gikk Likud i koalisjon med Arbeiderpartiet, hvor de to partiene roterte på å bekle statsministerstillingen. Fra Likud var Yitzhak Shamir statsminister (1986–1992).
Israels første direkte valg på statsminister, i 1996, ble vunnet av Likuds leder Benjamin Netanyahu, som så ble regjeringssjef (1996–1999). Da Netanyahu tapte valget i 1999 og trakk seg tilbake, ble Ariel Sharon partileder. Han ledet Likud til ny valgseier i 2001, og ble ny statsminister. Etter en ny valgseier i 2003 oppsto en splittelse i partiet i 2005, blant annet knyttet til uenighet om politikken overfor Gaza-stripen. Dette førte til at Ariel Sharon brøt ut og dannet partiet Kadima.
Likud og Netanyahu dannet på ny en koalisjonsregjering etter valget i 2009. Forut for valget i 2013 inngikk Likud et valgsamarbeid med Yisrael Beiteinu, og denne alliansen fikk om lag en firedel av setene i det nye Knesset (31), en nedgang fra til sammen 42.
Ved valget til nasjonalforsamling i 2015 var utfallet lenge usikkert, og det lå an til dødt løp mellom Likud og opposisjonen. Men Likud vant nok en gang med 29 seter, mot opposisjonens 24. Dermed ble Netanyahu som første statsminister i Israels historie gjenvalgt for fjerde gang på rad. I løpet av valgkampen appellerte Netanyahu til høyrepartiene i israelsk politikk, ettersom disse var avgjørende for å kunne danne regjering. Han gikk av som statsminister 13. juni 2021.
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.