Libyas politiske system – Store norske leksikon

Libya ble etter militærkuppet i 1969 en republikk. Som følge av regimeskiftet etter den flernasjonale militære intervensjonen i 2011 har Libya i realiteten opphørt å eksistere som statsdannelse, og ordinære statsfunksjoner er enten fraværende, eller funksjonerer ikke. Det er rivaliserende maktsentra i hovedstaden Tripoli og i Benghazi i øst, og det har siden 2011 vært borgerkrig i landet.

En nasjonalforsamling (General National Congress, GNC) ble valgt i 2012, og mandatet forlenget i 2014. Etter valg på ny nasjonalforsamling i 2014, ble GNC erstattet av et House of Representantives (HoR; Majlis al-Nuwaab). Etter kamper om hovedstaden Tripoli ble det flyttet derfra til Tobruk i øst.

Etter en FN-ledet prosess ble en nasjonal samlingsregjering (Government of National Accord, GNA) etablert i 2015. Denne ble internasjonalt anerkjent, men hadde liten autoritet, og manglet støtte fra Representanthuset. Etter en ny FN-ledet prosess gikk partene i konflikten sammen om å danne en midlertidig enhetsregjering (Government of National Unity, GNU) i 2021, ledet av Abdulhamid Al Dabiba, fram til planlagte valg ble avholdt. Dette, planlagt for desember 2021, ble imidlertid avlyst. Etter uoverensstemmelse omkring forlengelse av mandatet til GNU ble en ny, rivaliserende regjering i mars 2022 etablert i øst, da HoR ba Fathi Bashaga danne regjering; Government of National Stability (GNS).

Libyas fungerende statsoverhode (2023), Mohamed Younis Menfi, tiltrådte i 2021, som følge av en FN-ledet fredsprosess.

Forfatning og politiske styring

Etter militærkuppet i 1969 ble monarkiet avskaffet, og Libya gjort til en republikk; etter hvert til «det sosialistiske folks libyske arabiske jamahiriya». I prinsippet var dette et direkte folkestyre gjennom et system av folkekomiteer på ulike nivåer helt opp til nasjonalforsamling (folkekongressen). I praksis lå den utøvende makt hos revolusjonslederen, Muammar al-Gaddafi.

Etter at Gaddafi ble styrtet under et opprør støttet av militær intervensjon (Operation Unified Protector) i 2011, ble det iverksatt en prosess med valg på nytt parlament og utarbeidelse av ny grunnlov. En midlertidig nasjonalforsamling ble valgt i 2012, deretter en ny i 2014, med hovedoppgave å utforme grunnloven, som ble vedtatt i 2018.

Libya ledes formelt av en samlingsregjering etablert etter initiativ fra FN, og med internasjonal anerkjennelse, men denne har liten makt, og utfordres – både politisk og militært – av en rivaliserende regjering i øst.

Administrativt

Administrativt har Libya vært inndelt i et varierende antall distrikt (sha'biyah); fra 2007 i 22. Den regionale strukturen har i hovedsak opphørt å funksjonere som følge av borgerkrigen i landet.

Rettsvesen

Libyas rettssystem er i realiteten ikke fungerende, som følge av borgerkrigen og oppløsningen av den sentrale statsmakten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Libyas samtidshistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt