Libyas økonomiske utvikling er i sterk grad knyttet til utvinningen av olje, som helt har forvandlet det libyske samfunnet. Ved selvstendigheten i 1951, dvs. før oljeutvinningen tok til fra slutten av 1950-årene, var Libya regnet blant verdens fattigste land, for deretter å få den høyeste levestandard i Afrika. Samtidig ble det tradisjonsbundne landbrukssamfunnet modernisert med en betydelig industrisektor knyttet særlig til petroleumsvirksomheten – og en sterk urbanisering. Fra å ha vært verdens fjerde største oljeeksportør på midten av 1970-årene, sank produksjonen og inntektene bl.a. som følge av politisk reorientering og bilaterale så vel som multinasjonale sanksjoner. USA innførte sanksjoner 1986 (begrensede sanksjoner allerede fra 1982), som ikke ble hevet før 2004, og som i særlig grad hindret en modernisering av oljeindustrien; en stor del av operatørene var amerikanske selskap, som derved ble forhindret fra å drive sin virksomhet i Libya. Også EU og FN innførte sanksjoner for noe kortere perioder. Disse medførte også kapitalmangel for finansiering av annen økonomisk utvikling, hvor særlig modernisering av landbruket har vært høyt prioritert, bl.a. med store vanningsprosjekt. Ved siden av sanksjoner medførte fall i oljeprisen fra midten av 1980-årene at så godt som alle utviklingsprosjekter ble lagt på is.
Etter militærkuppet 1969 og den påfølgende revolusjonen, ledet av Muammar Gaddafi, har Libya ført en sosialistisk orientert politikk, med sterk statlig deltakelse også i det økonomiske liv. Gjennom 1990-årene fant en liberalisering sted, med åpning for privat eierskap, også gjennom privatisering av statlig eiendom. I 2003 tok Gaddafi til orde for privatisering også av oljeindustrien – som ble nasjonalisert 1970. Libya satser på utvikling av turisme, som både pga. landets egen politikk og de internasjonale sanksjonene har vært lite utviklet.
Industri
Libyas industriutvikling er knyttet til olje- og gassutvinningen, og landet har bl.a. tre oljeraffinerier, som produserer et overskudd for eksport. I tilknytning til disse finnes også annen petrokjemisk industri. Landet har også stålverk og sementproduksjon, basert på importerte råvarer. Libya har videre en rekke mindre industrivirksomheter, bl.a. for foredling av jordbruksprodukter, samt farmasøytisk industri.