Lex Thagaard er en provisorisk anordning som den norske Londonregjeringen vedtok ved frigjøringen av Norge den 8. mai 1945.

Faktaboks

Etymologi

sammensatt av det latinske ordet lex, lov, og etternavnet til Wilhelm Thagaard

Den ga Prisdirektoratet vidtgående fullmakter til å gripe inn overfor næringslivet. Blant annet kunne direktoratet forby innskrenkning eller stans i produksjon, påby fremstilling av bestemte varer, bestemme at bedrifter ikke skulle opprettes eller at bedrifter skulle nedlegges. Det kunne videre pålegge avgifter i prisreguleringsøyemed og inndra utilbørlig fortjeneste uavhengig av om prisene var lovlige eller ikke.

Anordningen var skrevet av prisdirektør Wilhelm Thagaard, som hadde kommet til London under siste del av andre verdenskrig.

Anordningen var skrevet med tanke på den vanskelige overgangstiden til mer normale forhold etter krigen. Det ble også sagt at den skulle brukes med største varsomhet. I 1947 ble den erstattet av en foreløpig lov som stort sett fulgte opp bestemmelsene i Lex Thagaard (Lex Brofoss). Denne loven ble stående til 1953. I 1952 ble det lagt frem forslag til permanente pris- og rasjonaliseringslover, som igjen fulgte opp flere av de vidtgående fullmaktene fra Lex Thagaard. Wilhelm Thagaard hadde selv vært med i utvalget som hadde utarbeidet lovforslaget.

Diskusjonen som fulgte ble en av de hardeste konfrontasjonene etter krigen mellom Arbeiderpartiet på den ene side og Høyre og næringslivet på den annen. Den endte med at forslaget til rasjonaliseringslov ble lagt til side og bare en modifisert utgave av prisloven ble vedtatt. Konfrontasjonen representerer klimaks i den alminnelige striden om fullmaktslover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg