russisk forfatter, greve; begynte på universitetet i Kasan 1844, men avbrøt studiene i 1847. 1851–56 tjenestegjorde han som offiser i Kaukasus, og under Krimkrigen i Sevastopol. Han debuterte i 1852 med den halvt selvbiografiske fortellingen Barndom, som straks vakte oppsikt og ble fortsatt i Gutteår (1854) og Ungdom (1856). Militærlivet inspirerte hans «antiromantiske» fortellinger fra Kaukasus (Angrepet, 1853, På skoghugst, 1855, Kosakkene 1863, o.a.) og Sevastopol (1855–56). Godseierlivet gjenspeiles i En godseiers morgen (1856) og Ekteskapslykke (1859).
Utenlandsreiser 1857–61 gav Tolstoj et desillusjonert syn på Vestens kultur, slik den kom til uttrykk i vesteuropeisk sivilisasjon. I 1859 opprettet han en skole for bøndenes barn på sitt gods. Han ble gift med Sofija Andrejevna Behrs i 1862. 1863–69 skrev han romanen Krig og fred, et storslagent epos om Russland under Napoleonskrigene. Så fulgte romanen Anna Karenina (1875–77), en kjærlighetstragedie med bred skildring av samtidens russiske samfunn som bakgrunn. I disse verkene når hans analytiske prosakunst sitt høydepunkt: bred, udramatisk handling som bygger på hverdagens begivenheter, skildret ved tilsynelatende overflødige, men nyanserike og assosiasjonsskapende detaljer. Personenes psyke avsløres indirekte ved omhyggelig og gjentatt beskrivelse av karakteristiske trekk i deres utseende og bevegelser og ved sterkt individualisert replikk.
Under arbeidet med Anna Karenina kom Tolstoj inn i en avgjørende, åndelig krise. Kampen for å finne en mening med sitt liv og en etisk lov han kunne bygge på, skildrer han i Skriftemål (1882), som ble fulgt av en rekke teoretiske skrifter der han utformer sin lære, bl.a. Hvori består min tro? (1886), Hva er det egentlig vi trenger? (1886) og Kritikk av den dogmatiske teologi (1891). Kjernen i denne læren er en rasjonalistisk kristendom, der alle dogmer forkastes og bare evangelienes enkle moralbud beholdes, forent med den tro på «det naturlige menneske» og «det enkle liv» han i sin ungdom hadde fått fra Rousseau. Tolstoj fikk mange tilhengere både i Russland og i utlandet. Læren påvirket også hans kunstsyn, utformet bl.a. i den beryktede Hva er kunst? (1898), der han forkaster det meste av verdenskunsten og sine egne tidligere verker som moralsk nedbrytende. Kunst «smitter» menneskene gjennom emosjonell påvirkning, men det gjelder å smitte dem med høyverdige følelser og på enklest mulig måte.
Dette synet preger Tolstojs senere skjønnlitterære verker, som har en forenklet stil og mer konsentrert handling. Mesterverker fra denne perioden er fortellinger som Ivan Iljitsj's død (1886), Herre og dreng (1895), Aljosja Gorsjok, Hadji Murat (begge utg. posthumt 1911, sistnevnte en aktuell skildring av russernes erobringskrig i Tsjetsjenia) og hans folkeeventyr og legender. Romanene Kreutzersonaten (1889) og Oppstandelse (1899) har lenge vært undervurdert pga. deres ideologiske tendens; den siste førte til at Tolstoj ble utstøtt av den ortodokse kirke. Fra denne perioden er også hans skuespill, bl.a. Mørkets makt (1886) og Det levende lik (posthumt 1911). Ved sin lære stod Tolstoj i skarp opposisjon til tsardømmet, og flere av hans verker måtte på grunn av sensuren trykkes i utlandet.
Tolstoj døde på jernbanestasjonen Astapovo etter at han hadde flyktet fra Jasnaja Poljana for å realisere «det enkle liv». Sammen med Dostojevskij står han som den fremste representant for den realistiske russiske roman, og han har hatt stor innflytelse på europeisk romankunst. De fleste av hans verker er oversatt til norsk.
Et utvalg verker
| Barndom | 1852 |
| Angrepet | 1853 |
| Gutteår | 1854 |
| På skogshugst | 1855 |
| Sevastopol | 1855¯–56 |
| Ungdom | 1856 |
| En godseiers morgen | 1856 |
| Ekteskapslykke | 1859 |
| Krig og fred | 1863–69 |
| Anna Karenina | 1875–77 |
| Skriftemål | 1882 |
| Hvori består min tro? | 1886 |
| Hva er det egentlig vi trenger? | 1886 |
| Ivan Iljitsj's død | 1886 |
| Mørkets makt | 1886 |
| Kreutzersonaten | 1889 |
| Kritikk av den dogmatiske teologi | 1891 |
| Herre og dreng | 1895 |
| Hva er kunst? | 1898 |
| Oppstandelse | 1899 |
| Aljosja Gorsjok | 1911 |
| Hadji Murat | 1911 |
| Det levende lik | 1911 |
Anbefalt lenke
- Tolstoj, Lev (Leo) Nikolajevitsj, Anna Karenina