Leonid Nikolajevitsj Andrejev

russisk forfatter, emigrerte til Finland etter bolsjevikenes maktovertakelse. Skrev fra 1898 en rekke realistiske noveller og fortellinger, bl.a. Bargamot og Garaska, Storeslem, Det var en gang, Avgrunnen, Vasilij Fivejskijs liv, Den røde latter (1908), Guvernøren, Mørket, De syv hengte (1908, norsk overs. 1932), og romanen Sasjka Sjeguljov. Andrejev skrev også en rekke skuespill, som det realistiske Professor Storitsyn (oppført på Nationaltheatret 1920) og de symbolistisk-filosofiske Menneskets liv, Til stjernene, Han som får ørefikene (oppført på Nationaltheatret 1922, filmatisert av Victor Sjöström 1924). Hans diktning har et sterkt pessimistisk preg, med døden og seksualdriften som hovedmotiver. Dette passet med tidens smak, og han oppnådde en popularitet vi i dag har vanskelig for å forstå.