Leksvik kirke

Leksvik kirke.

Leksvik kirke har en dominerende beliggenhet oppe på Røstad-jordene.

Den nåværende kirka i Leksvik hovedsogn antas å ha stått ferdig omkring 1670. Årstallet er ikke helt sikkert fordi kirkeregnskapene for Leksvik mangler for årene 1664 til 1674. Inskripsjon på forskjellig inventar strekker seg for øvrig fra 1667 til 1671. Kirka er i formen en langkirke, bygget i tømmer og var opprinnelig tjærebredd. Panelt og hvitmalt ble den på et langt senere tidspunkt. Byggmestre var Leksviks egne Ole Johnsen Hindrum og Nils Olufsen fra Hindrem. Kirka ble bygget på samme sted som den første kirka på Røstad var bygd, sannsynligvis omkring 1530. Koret fra den gamle kirka ble beholdt da den nye ble bygget, bortsett fra at det ble gjort høyere. Taket på kirka var opprinnelig kledd med takspon og tårnhjelmen med bord. Steintak fikk den først i 1715-18. Innvendig var det vegger av rundtømmer. Benkene hadde dør ut mot midtgangen på hver side. Mellom skip og kor var det opprinnelig et forseggjort korskille hvor det gotiske trekrusifikset skal ha stått. Kirka så altså vesentlig annerledes ut den gang enn den gjør i dag. I 1860-årene ble det foretatt en nokså hardhendt restaurering som blant annet medførte at det meste av dens gamle inventar forsvant. Til og med altertavla ble tatt ned og tilintetgjort, men heldigvis ble døpefonten og prekestolen spart. Ved ny restaurering i 1950 og 1960-årene er mye av det opprinnelige preget ført tilbake.

Den første kirka i Leksvik

Går vi helt tilbake til sagatiden hørte Leksvik til Strinda (Strindafylket) og leksværingene soknet da til Lade kirke. Vi vet også at noen av klosterkirkene var søkt av menighetene omkring. For leksværingene var det naturlig å søke til Tautra. Alle kjenner sagnet om at nesten 300 kirkesøkende satte livet til under en plutselig storm på fjorden, og dette skulle da ha ført til at Leksvik fikk sin første kirke. I erkebiskop Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530 beskrives "Lexewiick, Grande k. -" som en annekskirke under Frosta. Man mener at kirka måtte måtte ha ligget på Grandan, ikke langt fra Ytterelvas utløp i fjorden. Man antar som sikkert at det har vært en trekirke og at sannsynligheten taler for at det var en stavkirke. Ut fra et senere dokument fra erkebiskopen er ikke Grande kirke nevnt, selv om de øvrige kirkene på Frosta er listet opp. Dette kan bety at Leksvik da har fått en ny kirke, og at det må ha skjedd mellom 1530 og 1537. Dette må være den første kirka på Røstad (se ovenfor). I dagens Leksvik kirke er det noen få gjenstander som opprinnelig har kommet fra Grande kirke; det er de to krusifiksene, og dessuten kanskje det lille messingfatet i døpefonten.

Prester i Leksvik

Kilde: Hovedsakelig Johan B. Rian: Leksvik kirke 300 år (1970)