polsk fagforeningsleder og politiker, president i Polen 1990–95. Elektromontør ved Lenin-verftet i Gdańsk fra 1967. Medlem av streikekomiteen under streikene i 1970, oppsagt 1976. Kom tilbake til verftet under streikene sommeren 1980 og ble deretter leder av en felles streikekomité for østersjøbyene. Wałęsa ledet forhandlingene som førte frem til en avtale med myndighetene 31. august 1980 om bl.a. retten til å danne frie fagforeninger. Det førte til at utsendinger fra streikekomiteer over hele Polen i september dannet den nye fagorganisasjonen Solidaritet med Wałęsa som formann.
Ved innføringen av unntakstilstand 13. desember 1981 ble Lech Wałęsa arrestert sammen med andre fagforeningsledere. Han ble løslatt i november 1982. I 1983 ble han tildelt Nobels fredspris. For å unngå å forlate Polen lot han sin kone motta den i Oslo. Etter en ny streikebølge i 1988 deltok Wałęsa i forhandlinger med de kommunistiske myndighetene fra februar 1989. Da myndighetene i april kom med politiske innrømmelser som gjorde slutt på ettpartistyret og tillot Solidaritet, stod Wałęsa frem som bevegelsens leder. I 1990 ble han valgt til Polens president. Hans tid som president var preget av mange konfrontasjoner både med tidligere allierte og fiender, og ved det neste valget i november 1995 ble han slått i andre valgomgang av Aleksander Kwaśniewski fra Den demokratiske venstrealliansen. I 1997 startet Wałęsa et nytt kristelig-demokratisk parti, som han ledet til 2000. Han var kandidat ved presidentvalget i 2000, men fikk da mindre enn en prosent av stemmene.
Selvbiografien En vei av håp utkom 1987.