Egils Levits
Egils Levits ble valgt til Latvias president 29. mai 2019, og tiltrådte 8. juli samme år. I Latvia er presidenten statsoverhode, men den reelle politiske makten ligger hos statsministeren.
Av /DPA/NTB Scanpix.
Saeima
Latvias nasjonalforsamling, Saeima, holder til i denne bygningen i Riga.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Latvia er en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat. Lovgivende makt er lagt til parlamentet, Saeima, som har 100 medlemmer. De velges for fire (tidligere tre) år og mandatene fordeles etter forholdstallsmetoden. Regjeringen, ledet av en statsminister, utgår fra og er ansvarlig overfor forsamlingen. Statsoverhodet, presidenten, velges av forsamlingen for fire år, og har reelt primært en formell rolle.

Etter uavhengigheten av Sovjetunionen i 1991 gikk Latvia i 1993 tilbake til den gamle forfatningen fra 1922. Den er senere utvidet med et tillegg om grunnleggende menneskerettigheter.

Politikken etter uavhengigheten har vært preget av parlamentarisk uro. Mange og små partier har gjort det vanskelig å skape regjeringsstabilitet. Det har også vært en disputt med Russland om grensene og strid om statsborgerskap for russere og andre ikke-latviere.

Administrativt

Administrativt er Latvia delt inn i 26 distrikter og sju byområder, alle med lokale valgte organer.

Rettsvesen

Rettsvesenet og lovverket er reorganisert etter selvstendigheten 1991. Øverste domstol er høyesterett. Dommerne utpekes av presidenten og blir godkjent av parlamentet. I tillegg til lavere rettsinstanser er det også en forfatningsdomstol.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg