Faktaboks

Lars Vegard
Født
3. februar 1880, Gården Grasaasen på Vegårshei i Aust-Agder
Død
21. desember 1963, Oslo
Virke
Fysiker
Familie

Foreldre: Gårdbruker Nils Gundersen Grasaasen (1840–86) og Anne Grundesdatter Espeland (1839–1930).

Gift 6.11.1915 i Kristiania med Inger Hervora Petersen (5.10.1886–24.3.1961), datter av konsul Nils Vogt Petersen (1852–1927) og Elise Christine Olsen (1864–1952).

Lars Vegard 30 år
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lars Vegard var en norsk fysiker som særlig er kjent for sine arbeider med Nordlyset og som pioner i bestemmelse av krystallstrukturen til ulike stoffer den gang han var professor i fysikk ved UiO.

Biografi

Lars Vegard tok doktorgrad i 1913. I 1913–1918 var han dosent og i 1918–1951 professor ved Universitetet i Oslo. Han hadde studieopphold i Cambridge hos J. J. Thompson, Leeds hos W. H. Bragg og Würzburg hos Wilhelm Wien.

Vegard arbeidet på mange områder av fysikken: osmose, løsningsteori, elektriske utladninger i gasser, kanalstråler, fordeling av elektroner i atomer og bestemmelse av krystallstruktur med røntgendiffraksjon.

Struktur av krystaller

Vegard var en pioner i bruk av røntgenstråler til bestemmelse av strukturen av krystaller. Da han var stipendiat i München i 1912, hørte han et foredrag om spredning av røntgenstråler fra en krystall. Vegard tok kontakt med William Henry Bragg, og Vegard, sammen med ham og sønnen, W. L. Bragg, utviklet oppdagelsen videre og gjennomførte de første strukturbestemmelsene (av vanlig salt (natriumklorid) og sinksulfid.) Bragg senior og junior fikk Nobelprisen i fysikk i 1915 for arbeidet med å avdekke krystallstrukturer ved hjelp av røntgen.

Vegard bygget det nødvendige utstyr ved Universitetet i Oslo og gjennomførte de første strukturbestemmelsene fra 1915 og mange år fremover. Han er særlig kjent for sine undersøkelser av blandkrystaller (Vegardloven) og av stoffer som er gasser ved romtemperatur (som hydrogen, nitrogen og oksygen). Vegard hadde også tidlig ideer om hvordan elektronfordelingen er i atomer; noe Niels Bohr bygget videre på.

Nordlys

Lars Vegard

Lars Vegard i arbeid med sin nordlysspektrograf.

Av /NTB Scanpix ※.

Lars Vegard gjorde en stor innsats innen nordlysforskningen, og spesielt har hans banebrytende arbeid med å bestemme nordlysets spekter og sammensetningen av den øvre atmosfære gjort ham kjent.

Spektralfordeling av nordlyset gir informasjon om atmosfærens sammensetning og energien av de partikler som forårsaker nordlys. Allerede 1913 identifiserte Vegard lys fra nitrogenatomer, og han fant at den blåfiolette fargen i nordlyset er lys fra nitrogenmolekyler. Den røde fargen kommer enten fra oksygen eller nitrogen, avhengig av høyden. Nordlysspekteret inneholder også en rekke andre linjer og bånd, både i den synlige delen av spekteret og i ultrafiolett og infrarødt. Vegard observerte og identifiserte flere hundre av disse. Han påviste dessuten at spekteret kan brukes til å bestemme temperaturen på den gassen som sender ut lyset.

Det vakte stor oppmerksomhet da Vegard oppdaget at nordlyset inneholder spektrallinjer fra hydrogen i 1939. Han hadde tidligere argumentert sterkt for at nordlyspartiklene ikke bare var elektroner. For å opprettholde elektrisk nøytralitet måtte de ha følge av positive partikler. Oppdagelsen av hydrogenlinjene ble tatt som bevis på at det fantes protoner blant primærpartiklene. Ved å studere forskyvning og bredde av spektrallinjene (dopplereffekt) kunne han også anslå hastigheten av protonene. Vegard har fått sitt navn knyttet til et båndsystem i nitrogenspekteret, Vegard–Kaplan-båndene.

Forskningspolitikk

Professor Lars Vegard ved tavlen
Professor Lars Vegard ved tavlen
Av /Bono, NTB Scanpix.

Vegard var også aktiv som forskningspolitiker. Han tok initiativet til bygging av Nordlysobservatoriet i Tromsø, som stod ferdig i 1928. Til støtte for Nordlysobservatoriet ble Det norske institutt for kosmisk fysikk opprettet. Vegard var medlem av styret i 1928–1955, størstedelen av tiden som formann.

Han var også aktiv i utbyggingen av Universitetet i Oslo. Allerede i 1918 fremla han en plan om å bygge nye hus for universitetet på Blindern.

Vegard var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1952.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alv Egeland, Bjørn Pedersen og Johs. G. Torstveit: Lars Vegard. Mennesket, forskeren og læreren. Bokbyen forlag (2008).

Faktaboks

Lars Vegard
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392030791

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg