født i Fåberg, norsk misjonær og språkforsker, stifter av Santalmisjonen. For forskjellige tyverier ble han 1858 dømt til 4 års fengsel. I Botsfengselet i Oslo ble han omvendt og fikk kall til å bli misjonær. Både under og etter fengselsoppholdet leste han mye, særlig språk. Da han ikke kunne bli opptatt på Misjonsskolen i Stavanger, reiste han til Berlin og ble elev på Brødremenighetens misjonsskole.
I 1864 ble han sammen med Hans P. Børresen sendt til India (Bihar). To år senere gikk begge ut av den tyske misjonen og startet en selvstendig virksomhet blant santalfolket. Skrefsrud ble den sentrale skikkelsen i Santalmisjonen, som etter hvert fikk anselige dimensjoner.
Skrefsrud var også språkforsker (utgav bl.a. A Grammar of the Santhal Language, 1873) og folklorist, og han arbeidet for å bedre santalenes sosiale og økonomiske kår. Han var også en betydelig taler. Gjennom sine misjonsprekener og -foredrag fikk han stor innflytelse i Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia og USA.