svensk forfatter. Han debuterte med diktsamlingen Syrener, snö (1963). Tidlige diktbøker som Inledning nr: 2 till SCHIZZ (1965), Encyklopedi (1966) og Stupor (1968) formidler en ekstrem følelse av utsatthet i et surrealistisk billedspråk. I Revolver (1969) og Solitära dikter (1972) øker hans sosiale bevissthet, og tonen blir enklere og mer hverdagslig. Samlingene Order (1978) og Murlod (1979) kretser rundt en religiøs opplevelse av verden, mens Den ofullbordade stjärnan (1979) og Hjärta i hjärta (1980) tematiserer skriften og språket. Samtidig utvikler Norén et mer redusert lyrisk språk.
Etter en oversett debut som dramatiker 1973, har han oppnådd internasjonal fremgang med bearbeidelsen av den klassiske familiemyten som ble innledet med Modet att döda, Akt utan nåd og Orestes (alle 1980) og fortsatt med Natten er dagens mor (1982), Kaos är granne med Gud (1983) og Stillheten (1988). Tiden är vårt hem (1992) har en friere, mindre lukket dramatisk form. Trilogien Morire di Classe (Klassenes død), ble innledet med Personkrets 3:1 i 1998, og her beveget Norén seg ut på Stockholms gater, fulgt opp i Skuggpojkerna (1999). November (2001) er et kammerspill, det første i en trilogi, slik forfatteren stadig arbeider med stykker som inngår i større helheter. – Norén har også skrevet romaner, men er fremfor alt en av Sveriges og Nordens ledende dramatikere, med over 70 stykker siden debuten.
Han gav i 2008 ut den kontroversielle En dramatikers dagbok, som er på over 1600 sider og som vakte stor debatt. – Mottok Svenska Akademiens nordiska pris i 2003. – Kunstnerisk leder ved Riksteaterns enhet Riks Drama fra 1999.