Lars Møller Ibsen

Lars Møller Ibsen og Paul Thrane startet en mindre forretning. Ibsen var imidlertid ikke spesielt interessert i forretningen, men han holdt på i ganske mange år med å selge alt fra sukker og mel til bøker og noter. Han forsøkte seg også som musikkforlegger og startet et notetrykkeri. Her utga han «Norske Lyra», et av Norges første musikkblad der man trykte komposisjoner av Hans Hagerup Falbe, Møller Ibsen og flere andre. En viktig pedagogisk innsats fra Møller Ibsen var at han oversatte E. F. Ebers «Syngeskole» og utga den på eget forlag. Etter en tid fikk forlaget problemer, og det gikk konkurs i 1840.

Størst betydning fikk Møller Ibsen som sangpedagog. Han grunnla i 1821 et «Syngeinstitut for Voxne som for Børn», en institusjon som i flere år hadde god søkning. Møller Ibsen var svært aktiv i Kristianias musikkliv – han gav egne konserter med flere egne verk i 1823 og 1824 og opptrådte som både sanger og skuespiller i «Det musikalske Lyceum» og «Det dramatiske Selskab». I 1825 ble Møller Ibsen ansatt som sanglærer ved katedralskolen, arbeidet som kordirigent og ga mange konserter i domkirken, Vor Frelsers Kirke, i tillegg til å være lønnet instruktør i Lyceet. Han hadde i tillegg stillingen som «Syngemester» ved Christiania Theater årene 1829–1837.

Cirka 20 av Ibsens sanger er bevart med tekster av forskjellige samtidsforfattere som Conrad Nicolai Schwach, Mauritz Hansen, Henrik Anker Bjerregaard og Simon Olaus Wolff. Det finnes også deler av en kantate med tekst av Wolff. Av hans syngespillmusikk eksisterer kun noen få enkelte numre fra «De lystige Passagerer» til tekst av Louis Benoit Picard, muligens oppført i 1812, og til «Freias Altar» til Adam Oehlenschlägers tekst, oppført første gang i 1825. Blant Ibsens sanger finns også en med tekst av Henrik Wergeland: «Til Norges trefarvede Flag».

De av Møller Ibsens komposisjoner som er bevart, er i form og harmonikk helt enkle og korte – han må regnes som dilettant, uten musikkteoretisk utdannelse. Men de komposisjonene han fikk til, viser en god melodisk evne, og hans beste sanger har en ukunstlet friskhet. Harmonikken går ikke ut over vekseldominant- eller parallellkadensplanet. Alle sangene er strofiske, og sangene «Mens Nordhavet bruser» og «Hvor herligt er mit Fødeland» har vært anvendt helt opp til vår tid. Hans mindre kjente selskapssanger viser en likefrem og iørefallende syngespillstil.