LKSF, ble stiftet 1898 av 13 kvinner som tidligere hadde vært helt sentrale i Kvinnestemmerettsforeningen (stiftet 1885). Årsaken til bruddet var at Kvinnestemmerettsforeningen i 1897 gikk fra sitt tidligere program om stemmerett for kvinner på lik linje med menn, for å slå inn på en mer forsiktig linje. Blant utbryterne var Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, den siste ble foreningens leder.
LKSF organiserte lokale stemmerettsforeninger over hele landet, og ble den største og mest aktive kvinnestemmerettsorganisasjonen. Allerede året etter dannelsen hadde den 560 medlemmer. Foreningen var et direkte demokrati med årsmøte som allmannamøte; alle medlemmene hadde stemmerett, og hver stemme telte like mye. I 1906 hadde medlemstallet økt til 2000. I 1905 stod foreningen bak en adresse til Stortinget med 278 298 underskrifter fra kvinner som støttet unionsoppløsningen, som en markering av at kvinnene var utelukket fra folkeavstemningen om unionen. LKSF hadde sin mest aktive periode frem til 1907, da kvinnene fikk inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.