Lakish var en oldtidsby i Kanaan og Det gamle Israel. Byen lå på en slette mellom Hebron og Ashkelon, i det området som i henhold til tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh var Juda-stammens område (Josva 15,39). I dag er stedet et arkeologisk utgravningsområde og en nasjonalpark, kalt Tel Lakish.
Lachish, Lakisj
Relieff fra Sanheribs palass i Ninive.
Med enkelte avbrudd hadde byen en kontinuerlig bosetning fra tidlig bronsealder (cirka 3500–3000 fvt.) til hellenistisk tid. I slutten av senbronsealderen (cirka 1550–1200 fvt.) var dette en blomstrende kanaaneisk bystat som på det meste kan ha hatt rundt 6000 innbyggere. Lakish nevnes også i de egyptiske Amarna-tekstene fra 1300-tallet fvt. Byen ble ødelagt og gjenoppbygget mange ganger. Basert på utgravninger, og gjenstander funnet i ruinenes ulike lag, har arkeologer rekonstruert den kanaaneiske byens historie, men det er ennå ikke full enighet om de nøyaktige årstallene. Forskningen har fokusert spesielt på den kanaaneiske bronsealderbyens endelige ødeleggelse. En vanlig oppfatning i dag er at deler av Lakish ble ødelagt av brann rundt år 1200 fvt., men at den så ble gjenoppbygget av kanaaneerne. Den fullstendige ødeleggelsen skal ha funnet sted flere tiår senere. Dagens forskning daterer denne til cirka 1150 eller 1130 fvt.
Det hersker fremdeles ingen faglig enighet om hvordan dette skjedde. Både egyptere, de innvandrende havfolkene, men også israelittiske stammer, interne kriger og oppstander eller jordskjelv blir foreslått som årsak. I de senere år blir det også reiset spørsmål om hvorvidt klimaendringer kan ha vært en medvirkende årsak til at mange av de gamle bronsealdersamfunnene, fra Hellas til Kanaan, ble ødelagt på 1200– og 1100–tallet fvt. Tørke, mangel på mat, etterfulgt av epidemier og uro kan ha svekket befolkningen.
Byen ble senere gjenoppbygget av israelittene. I israelittisk kongetid (cirka 1000–586 fvt.) var byen omgitt av doble murer, og var en av Det gamle Israels viktigste byer. I år 701 fvt., da kong Hiskia regjerte i Juda rike, ble 46 byer i Juda erobret av den assyriske kongen Sanherib. Erobringene er beskrevet både i assyriske annaler og i Den hebraiske bibelen (andre Kongebok – kapitlene 18 og 19). Den brutale beleiringen, og den endelige erobringen av byen, er ikke beskrevet i bibeltekstene, men hendelsene er fremstilt på relieffer i Sanheribs palass i Ninive. Lakish ble brent, og en stor del av byens innbyggere ført til Assyria.
Både bibeltekstene og assyriske annaler og bilder må regnes som en form for propaganda. Bibeltekstene forteller verken om beleiring eller byens ødeleggelse. Men mange av hendelsene som blir avbildet på relieffene i Ninive har latt seg bekrefte av arkeologiske funn. Man har funnet en godt bevart assyrisk beleiringsrampe med pilspisser og steinkuler, assyriske hjelmer, og rester etter assyriske måltider bestående av svinekjøtt, noe israelittene ikke spiste. I en dyp vannsjakt fant man hodeskallene etter 1500 drepte mennesker som øyensynlig ble samlet opp og kastet i et dypt vannhull.
Da Assyria etter hvert mistet sin makt, ble byen gjenoppbygget. Men freden varte ikke lenge. I 587/586 fvt. ble Judariket erobret av den babylonske kongen Nebukadnesar 2. og Jerusalem lagt i grus. Lakish skal ha vært blant de to siste byene som klarte å motstå babylonerne (Jeremia 34,7). Men byen ble til slutt beseiret, og majoriteten blant innbyggerne ført i eksil til Babylon. Ifølge Nehemjas bok vendte i alle fall en del av befolkningen tilbake til byen etter eksilet (Nehemja 11,30). Byen opphørte å eksistere på 300-tallet fvt., og har aldri reist seg igjen.
Lakish er et av de meste interessante utgravningsområdene fra både kanaaneisk og israelittisk tid. Det ble drevet utgravninger av byen Lakish allerede under britene i årene 1932–1938, da man fant de såkalte Lakishbrevene, skrevet på potteskår (ostraka) og med en tidlig form for hebraisk skrift. De ble funnet på gulvet i det som var bymurens vaktrom og stammer fra tiden rundt Judas fall i 586 fvt. Et av brevene er sendt fra en mindre landsby, og oppfordrer Lakish om å sende dem hjelp til å motstå babylonerne. Et annet brev kaster lys over spørsmålet om hvorvidt lesekyndighet var utbredt i Det gamle Israel. Forfatteren anklager mottakeren for å mene at han ikke behersker lesekunsten.
Utgravningene ble frem til 1958 videreført av den britiske arkeologen Olga Tufnell (1905–1985). Det ble funnet til sammen syv lag av tidligere bebyggelse. Israelske arkeologer fra universitetet i Tel Aviv fortsatte utgravningene, først under ledelse av Yohanan Aharoni (1919–1976), og senere under ledelse av David Ussishkin i årene 1973–1987. Disse fokuserer spesielt på senbronsealderen (cirka 1550–1200 fvt. og jernalderen (cirka 1200–586 fvt.). Nyere utgravninger blir foretatt av arkeologer fra Det hebraiske universitet i Jerusalem, sammen med flere utenlandske universiteter.
Det ble funnet rester etter både bymurer og templer. De viktigste funnstedene er det såkalte Fosse-tempelet fra mellombronseladeren (cirka 1750–1550) som var bygget inn i byens vestmur, et egyptiskinspirert tempel fra 1200-tallet som lå på selve høyden, samt en såkalt favissa, et sted der man oppbevarte gamle hellige gjenstander.
Allerede under de tidlige utgravningene ble det funnet et stort antall stempler, stempelavtrykk, sylindersegl og skarabeer som stammer fra den kanaaneiske perioden og helt frem til sen israelittisk tid (600-tallet fvt.). Motivene viser at vestsemittiske og egyptiske gudinner (Hathor), og fruktbarhetssymboler spilte en viktig rolle i den kanaaneiske kulturen. Men mange av disse symbolene dukker også opp på gjenstander fra israelittisk tid. Både bilder og gjenstander gir oss et bilde av mer folkelige religiøse forestillinger. Av religionsvitenskapelig interesse er også to små krukker fra senkanaaneisk tid (cirka 1200 fvt.), smykket med fruktbarhetsmotiver. Den ene har en tekst viet til gudinnen Elat, et annet navn på gudinnen Ashera. Som på andre utgravningsområder er det også funnet små terrakottaaltere for ofring av mat og drikke fra israelittisk tid, en skikk som ikke nevnes i bibeltekstene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.