Lagasj

Også kjent som
Lagash
Uttale
lˈagasj

viktig sumerisk bystat i Mesopotamia i 3. årtusen f.Kr., identifisert med ruinhaugene Tello og el-Hiba øst for Tigris. Her ble de første større utgravninger i det sørlige Mesopotamia foretatt av franskmannen Ernest de Sarzec 1877–1900 og senere av andre. De rike funnene av innskrifter, skulptur og andre gjenstander gav det første virkelige kjennskap til sumerisk kultur og kunst. Bebyggelsen i Lagasj går i det minste tilbake til midten av 4. årtusen f.Kr.; dens blomstringstid ligger i den rent sumeriske tid, men etter sammenbruddet av Sargons akkadiske rike ca. 2300 f.Kr. fulgte en storhetstid under herskeren Gudea ca. 2100 f.Kr., hvis palass, statuer og innskrifter man har funnet rester av. Ved en ny semittisk erobring av Sumer ca. 1700 f.Kr. forfalt byen.