Lade – storgård i Trondheim

(om navnet, se Lade, bydel i Trondheim), gammel storgård i Strinda, Trondheim, var sete for Ladejarlene. Her lå ett av de viktigste hovene i Trøndelag. Snorre beretter at Olav Tryggvason brøt ned hovet på Lade og bemektiget seg alt gods og skrud. Da kongen grunnla Nidaros og tok opphold der, mistet Lade sin rikshistoriske betydning. Gården forble krongods inntil den en gang i middelalderen ble lagt under Bakke kloster. Etter reformasjonen ble Lade ved makeskifte med kronen i 1574 overtatt av Hans Ovesen Rød, som gjorde den til adelig setegård.

Lade tilhørte på 1600-tallet slektene Bjelke, Schøller og Hjort, og ble i 1698 kjøpt av generalløytnant Johan Wibe, som oppførte nye hus på gården. Den skiftet også eier flere ganger på 1700-tallet, og ble 1809 kjøpt av Hilmar Meincke, som oppførte den nåværende bebyggelsen. Hans enke satt med gården til 1844, da den ble solgt til krigsråd Knud Holtermann, og i hans tid ble større deler av jorden solgt fra. Hans datter Inger Marie Holtermann ble gift med senere oberst Morten Lyng Lossius (1819–90), og de holdt oppe gårdens tradisjoner som et gjestfritt sted. 1892 ble gården solgt til agronom Egil Holst, som 1917 solgte den til Trondheim kommune. 1922–60 hadde Norges lærerhøgskole tilhold på Lade, og 1963 overtok Sosialhøgskolen i Trondheim, som flyttet ut 1994, etter at gården 1992 var solgt til Reitangruppen A/S. Gården benyttes nå som hovedkontor for Reitangruppen og Rema 1000 Norge A/S.

Gårdsbebyggelsen, som er oppført 1811, består av en toetasjes hovedbygning, flankert av to toetasjes fløybygninger. Hovedbygningen har valmtak og loggiaer ved inngangspartiene på begge langsider. Sentralt i bygningen ligger en stor sal med gamle franske papirtapeter som viser scener fra slaget ved Austerlitz (1805). Interiørene for øvrig ble restaurert 1994–95. Foran gårdsplassen ligger Lade kirke. Nordvest for anlegget ligger driftsbygningene omkring et U-formet tun; i fonden ligger låven, som er utstyrt med et åttekantet tårn. Lade gård regnes som et av hovedverkene i norsk klassisistisk arkitektur. Anlegget ble fredet 1923.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 20.08.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Storgårder og herregårder

Jon Gunnar Arntzen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.