er en øyrepublikk innerst i Middelhavet, ca. 65 km sør for sørkysten av Tyrkia og 100 km vest for kysten av Syria. Øya er den tredje største i Middelhavet, og kan geologisk betraktes som en del av Lilleasia.
Kypros tilhørte etter tur oldtidens store keiserriker, før den 1191 ble et frankisk korsfarerrike og fra 1489 en venetiansk koloni, inntil tyrkerne erobret den 1570–71. Etter at Storbritannia hadde leid øya av tyrkerne fra 1878, ble den annektert av britene i 1914 og fra 1925 gjort til britisk kronkoloni. Etter den annen verdenskrig førte gresk-kypriotiske krav om enosis (union med Hellas) til geriljakrig mot britene, før Kypros 1960 ble en uavhengig republikk med erkebiskop Makarios som president. Et gresk-kypriotisk kupp i 1974, støttet av den greske militærjuntaen, ledet til en tyrkisk invasjon og deling av øya i en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk del, siden 1983 kjent som Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Kypros ble 2004 medlem av EU.
Navnet er tolket som 'Kobberøya' (av lat. cuprum, 'kobber'), fordi øya i oldtiden var storleverandør av kobber, men det kan også være avledet av trenavnet sypress, et treslag som ble innført til Kypros i oldtiden fra Persia over Libanon.