Faktaboks

Kvitsjøen
russisk Beloje More
Etymologi
russisk «Hvitehavet»
Kart over Kvitsjøen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Kvitsjøen ved Arkhangelsk

Kysten av Kvitsjøen ved Arkhangelsk i august 2019.

Kvitsjøen

Deler av Kvitsjøen er dekket av is. Foto fra Kvitsjøen utenfor Belomorsk.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvitsjøen er en bukt på nordvestkysten av Russland, som stikker sørover fra Barentshavet, og omfatter et sjøområde på cirka 90 000 kvadratkilometer. Dette gjør Kvitsjøen til en av de minste sjøbuktene i Russland – bare Azovhavet er mindre.

Munningen ligger mellom Svjatoj-Nos på Kolahalvøya og Kanin-Nos på Kaninhalvøya i Russland.

Kvitsjøen har en gjennomsnittsdybde på 67 meter, og største kjente dybde er 343 meter.

På østsiden av den ytre delen er Mezenbukta, hvor et 50 kilometer bredt sund, Gorlo (Kvitsjøhalsen), fører til den indre delen av Kvitsjøen. Denne forgreiner seg i tre store bukter, Dvinabukta og Onegabukta i øst og Kandalaksjabukta i nordvest. En mengde elver renner ut i Kvitsjøen, der den mest kjente er Dvina, i tillegg til lakseelvene Onega og Ponoj.

Kvitsjøen er fri for drivis bare fra slutten av mai til slutten av oktober, men skipsledene blir holdt åpne også om vinteren ved hjelp av isbrytere.

Kvitsjøen er også et nordlig utgangspunkt for de mange kanalene/vannveiene i Russland. Man kan for eksempel følge «Kvitsjø-Østersjø-kanalen» (tidligere Stalinkanalen) fra Kvitsjøen til Onegasjøen, og derfra videre til enten Østersjøen eller Volgakanalen. Denne kanalen har en lengde på 227 kilometer, og cirka 15 prosent av dette er kunstig opparbeidet. Kvitsjø–Østersjø-kanalen ble bygget av fanger fra GULag-systemet, med enorme menneskelige tap.

Historikk

Kvitsjøen (norrønt Gandvik) har vært kjent minst siden 1100-tallet, og ble besøkt av handelsreisende som seilte forbi. Området ble blant annet besøkt av Ottar og andre nordmenn på handels- eller herjeferd til Bjarmeland i vikingtiden. De omliggende skogene var rike på pelsdyr, og dette trakk til seg pelshandlere. I nyere tid var Kvitsjøen et viktig felt for norsk selfangst, men siden andre verdenskrig har hele Kvitsjøen vært stengt for utenlandsk fangst.

En av de tidligste russiske bosetningene ved kysten av Kvitsjøen, var Kholmogory ved Nord-Dvina. Derfra reiste en handelsflåte i 1492, lastet med korn, i tillegg til at den fraktet Ivan den 3. sine ambassadører, til Danmark, og ble med det den første internasjonale havnen i Russland.

Det første utenlandske skipet som ankom Kvitsjøen, var det engelske skipet «Edward Bonaventure» med kaptein Richard Chancellor. Sammen med to andre skip under kommando av kaptein Hugh Willoughby skulle de seile den nordlige ruten til India. Seilasen ble gjennomført på oppdrag fra kong Edward VI, samt en gruppe med engelske kjøpmenn, og de fikk i oppdrag å etablere handelsforbindelser langs ruten.

Nederlenderne fulgte etter britene, og snart ble Kholmogory et viktig knutepunkt for handel med pels og fisk. En festning ble bygget i havnen, som forsvar for byen og dens interesser, og den motsto blant annet beleiringen av den polsk-litauiske hæren i 1613.

Økningen i gods som ble fraktet over Kvitsjøen førte til overbelastning av havnen i Kholmogory. Som et resultat dukket byen Novye Kholmogory («Nye Kholmogory») opp ved Dvinas elvebredd i 1584. Denne byen er senere omdøpt til Arkhangelsk.

Etter at Sankt Petersburg ble grunnlagt i 1703, ble handelsforbindelsene redusert betydelig på Kvitsjøen – også dels fordi sjøen var islagt store deler av året. Fra 1920-tallet har det meste av handelstrafikk i nordvest blitt flyttet til den isfrie havnen i Murmansk.

Ved inngangen til Onegabukta ligger Solovki-øyene, der det før den russiske revolusjonen i 1917 var et kjent kloster. I 1923 gjorde bolsjevikene dette munkeklosteret om til en fangeleir, og det var den første leiren i det store leirsystemet som ble kalt GULag. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 er deler av det gamle klosteranlegget istandsatt, og en del munker har igjen flyttet inn i de gamle bygningene. Klosteranlegget er i dag en del av UNESCOs verdensarv.

Navnet

Navnet Kvitsjøen er nordnorsk. Det svenske navnet Vita havet og det russiske Beloje more har samme betydning. Det sikter til at fjorden ligger islagt med snødekke mer enn halve året.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg