Kvinnestemmerettsforeningen

Forening som arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge i perioden 1885-1913.

Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i Kristiania (Oslo) i 1885 av en gruppe på ti kvinner, alle sammen medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening. Blant disse var Gina Krog, Ragna Nielsen, Anna Rogstad og Anne Holsen

Formålet var å skaffe kvinner statsborgerlig og kommunal stemmerett på samme betingelser som for menn. Gina Krog var leder 1885 til 1897, Anne Holsen fra 1897 til 1914.

På det meste hadde Kvinnestemmerettsforeningen 357 medlemmer (1902).

Ved hjelp av stortingsrepresentanter fra partiet Venstre fikk Kvinnestemmerettsforeningen reist det første forslaget om stemmerett for kvinner i Stortinget i 1886. I 1890 ble forslaget fra 1886 behandlet i Stortinget og stemt ned. Foreningen fortsatte å agitere, drive opplysningsarbeid og sende forslag til Stortinget. Stemmerettsforeninger ble stiftet flere steder i landet, blant annet Hamar, Eidsvoll, Elverum og Sandefjord.  

Splittelse i 1897

I 1897 ble Kvinnestemmerettsforeningen splittet. Stortinget hadde i 1896 vedtatt full kommunal stemmerett for menn. Samtidig ble et forslag om kommunal stemmerett for kvinner forkastet. Med dette hadde alle menn fått kommunal stemmerett, men ingen kvinner. Et flertall i Kvinnestemmerettsforeningen ga da opp prinsippet om stemmerett på samme betingelser som menn. De ønsket en mer praktisk tilnærming til stemmerettssaken, og ville i stedet prøve å få til en skrittvis utvidelse av stemmeretten.

Under ledelse av nestleder Anna Rogstad stilte de derfor forslag om begrenset kommunal stemmerett for kvinner. Bare de med inntekt over 800 kroner i byene eller 500 kroner på landsbygda skulle få stemmerett.

Gina Krog var sterkt imot dette bruddet med likestillingslinjen. Hun trakk seg som leder, og Anne Holsen overtok vervet. Kvinnestemmerettsforeningen ble omorganisert og nye lover utarbeidet. Formuleringen ”på samme betingelser som for menn” fjernet fra formålsparagrafen. I februar 1898 ble Landskvinnestemmerettsforeningen stiftet av medlemmer som forlot Kvinnestemmerettsforeningen.

Deltakelse i kommunevalg

Kvinner fikk begrenset stemmerett ved kommunevalg i 1901. Kvinnestemmerettsforeningen stilte da egen liste til kommunestyret i Kristiania, hvor den hadde flest medlemmer. Hensikten var ikke å danne et parti, men å få valgt inn kandidater som ikke var ”smittet av partihat og partilidenskap”. Foreningen lyktes med å få inn to representanter. Ved valget i 1904 fikk den bare inn en representant, og dette var en mann. Den ga da opp å stille egne lister.

Kvinnestemmerettsforeningen fortsatte sitt arbeid til allmenn stemmerett for kvinner var vedtatt i 1913.  

Anbefalte lenker

 

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 12 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Kvinnebevegelsen i Norge

Elisabeth Lønnå

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.