Saudisk kvinne med abaya og nikab
Tilnærmet alle saudiske kvinner bærer en abaya; en løs, ofte svart drakt som dekker kroppen fra halsen til anklene. En majoritet dekker også ansiktet med nikab.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kvinners rettigheter i Saudi-Arabia har vært gjenstand for årelang debatt, både i og utenfor landet. Kvinner er underlagt et vergesystem som inntil 2019 innebar at de gjennom hele livet trenger en verge, et mannlig familiemedlems tillatelse til en rekke gjøremål. Omfanget av vergesystemet har blitt kraftig redusert de siste årene, men kvinner trenger fortsatt en verges tillatelse til, for eksempel, å inngå ekteskap.

Vergesystemet er særlig kritisert for konsekvensene for svakerestilte, herunder spesielt ofre for vold i hjemmet. Inntil 2018 var det forbudt for kvinner å kjøre bil, og frem til 2015 hadde ikke kvinner stemmerett eller rett til å stille til valg i det eneste valgte organet i landet. Kvinner gift med menn uten saudisk statsborgerskap kan ikke overføre sitt statsborgerskap til sine barn.

Historisk utvikling

Manal al-Sharif
Manal al-Sharif er en av Saudi-Arabias mest fremtredende kvinneaktivister. Hun var blant initiativtakerne bak kampanjen «Saudi Women Drive» i 2011, noe hun ble arrestert, og senere mottok Václav Havel-prisen, for. Sharif har senere bosatt seg utenfor Saudi-Arabia, men i 2018 ble forbudet mot kvinnelige sjåfører opphevet i hjemlandet.
Av /Aftenposten.

Saudi-Arabia er, sammen med Qatar, det eneste landet som følger den ortodokse Hanbali-lovskolen i islam og wahhabismen, en puritansk islamsk bevegelse. Saudi-Arabia har gjennomgått en svært rask økonomisk og teknologisk utvikling forbundet med den store forekomsten av olje som har økt levestandarden for store deler av befolkningen betraktelig. Frem til 1960-tallet var forekomsten av analfabetisme hos kvinner den høyeste i den arabiske verden. På denne tiden ble utdanning for jenter introdusert, på tross av motstand i enkelte deler av samfunnet. Jenters utdanning ble underlagt religiøs kontroll, heller enn å bli en del av utdanningsdepartementet, noe som ikke ble endret før i 2003.

Oljeboomen i 1973 førte til at kvinner ble mer synlig i det offentlige rom, men etter at en ekstremistgruppe okkuperte den viktige moskeen i Mekka i 1979, reagerte myndighetene med å gi konservative, religiøse krefter økt innflytelse. Resultatet var en innstramming i kvinners rettigheter, og økt kontroll over deres deltakelse i samfunnet.

I 2017 utstedte kong Salman et kongelig dekret som spesifiserte at verges tillatelse kun kan etterspørres i tilfeller hvor det finnes juridisk grunnlag, noe som ble et første steg mot en gradvis reduksjon av vergesystemet. I 2019 lanserte myndighetene nye reguleringer som opphevet vergesystemet på en rekke viktige områder, herunder utstedelse av pass og utenlandsreiser, og kvinner over 21 år kan lovlig søke om pass og forlate landet uten en verges tillatelse. Samme alder gjelder for saudiske menn. Voksne kvinner kan imidlertid fortsatt ikke slippe ut av fengsel eller gifte seg uten en verges tillatelse. Dette gjør at en betydelig formell makt, i tillegg til uformell makt over kvinners liv ligger hos mannlige familiemedlemmer.

Bilkjøring

Utover på 1980-tallet ble kvinners rettigheter til bilkjøring i økende grad diskutert. På denne tiden var det ikke eksplisitt forbudt, men heller ikke akseptert at saudiske kvinner kjørte bil i byene. I 1990, parallelt med tilstedeværelsen av amerikanske (også kvinnelige) soldater i forbindelse med Golfkrigen, tok en gruppe høyt utdannede, velstående kvinner til rattet i hovedstaden Riyadh for å sette søkelyset på kvinners rett til bilkjøring. Kvinnene ble fengslet over natten, og opplevde sterke negative reaksjoner fra deler av samfunnet i etterkant. I kjølvannet av protestene ble forbudet mot kvinners bilkjøring formalisert av myndighetene, og var i effekt frem til juni 2018.

Klesdrakt og kjønnssegregering

Historisk har det i praksis vært påbudt islamsk klesdrakt for kvinner i offentlige rom hvor menn har tilgang. Dette medfører at tilnærmet alle kvinner bærer en abaya; en løs, ofte svart drakt som dekker kroppen fra halsen til anklene. De fleste saudiske kvinner dekker også håret med slør, og en majoritet dekker også ansiktet med nikab. I 2019 ble det erklært at turister og andre utenlandske kvinner ikke lenger må være abaya i Saudi Arabia. Endringen settes i forbindelse med introduksjonen av turistvisum for reisende fra en rekke land.

Kjønnssegregering var tidligere gjeldene i de aller fleste offentlig kontrollerte områder og gjør seg gjeldene for eksempel med egne innganger, køer eller avdelinger for menn og familier forstått som kvinner alene, i gruppe eller i følge med menn. Fra 2019 er det valgfritt for restauranter og andre bedrifter om de vil operere med segregering eller ikke.

Utdanning

Utdanning er segregert, og det er forskjeller i hvilke fag man kan ta. Det er i dag flere kvinner enn menn i høyere utdanning. Samtidig var kun 19,4 prosent av den kvinnelige, voksne befolkningen i lønnet arbeid i 2017, sammenlignet med 63,4 prosent av menn. Saudi-Arabia har som mål å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet til 30 prosent innen 2030.

En rekke nye utdanninger og yrker er åpnet for kvinner de senere årene. Kvinner kan imidlertid fortsatt ikke være dommere i saudiske rettssaler, men det ble i 2021 erklært at også utnevnelsen av kvinnelige dommere var på trappene.

Verdens største kvinneuniversitet, Princess Nourah bint Abdulrahman University, åpnet i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i 1970. I underkant av 30 000 kvinner studerer ved universitetet.

I politikken

I 2013 ble kvinner for første gang utnevnt til det rådgivende Shura-rådet, og har siden fylt omtrent 20 prosent av de 150 setene i rådet. Under valget i 2015 ble 21 kvinner valgt, og 17 utnevnt til lokale styrer. Minst én av kandidatene trakk seg i ettertid, da det ble klart at hun måtte sitte på et separat rom og følge møtene via videooverføring. Samtidig er Saudi-Arabia et absolutt monarki, og de valgte organene har svært begrenset innflytelse.

Kvinneaktivister

Våren og sommeren 2018, samtidig som forbudet mot kvinners bilkjøring ble opphevet, ble en rekke prominente kvinnerettsaktivister arrestert, herunder flere som hadde deltatt i protester mot kjøreforbudet i 1990 og senere demonstrasjoner, og kampanjer for å få slutt på vergesystemet. Blant de arresterte var Aziza al-Yousef, Eman al-Nafjan og Loujain al-Hathloul. Flere av de arresterte kvinnene og mennene risikerer lange fengselsstraffer. Flere land, inkludert Norge, har uttrykt bekymring for arrestasjonene. Da Samar Badawi, søster av den fengslede saudiske bloggeren Raif Badawi, ble arrestert i juli 2018, krevde kanadiske myndigheter hennes umiddelbare løslatelse hvilket resulterte i en diplomatisk rift mellom Canada og Saudi-Arabia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg