kunst på Malta

Malta har en unik prehistorisk kunst, kjent er en rekke megalittiske templer og skulpturer. Røttene til denne kunsten er ennå ikke klarlagt. Myk finkornet kalkstein dannet grunnlaget for øyas karakteristiske skulpturer, de fleste finnes i Arkeologisk museum, Valletta. De tidligste funn er fra omkring 5000–4000 før vår tidsregning, blant annet keramikk fra Sicilia og små stiliserte kvinnefigurer i terrakotta, sistnevnte viser en viss likhet med kykladiske figurer.

Fra omkring 3000–2500 før vår tidsregning finnes et stort antall skulpturerte stykker, modellert i terrakotta eller skåret i stein; de største er antagelig portretter av guddommelige skikkelser. Funn fra tempelet i Tarxien viser blant annet en fetladen menneskefigur som etter alt å dømme må ha vært omkring tre meter høy, og en rekke mindre figurer. Bemerkelsesverdig er også en serie skulpturer fra Hagar Qim, blant annet den såkalte Venus fra Hagar Qim. Utgravninger i Xaghra, Gozo, 1987–93, har avdekket flere tykkfalne kjønnsløse figurer, alle av høy kvalitet. Fint utskårne relieffmønstre, hovedsakelig spiraler med fiskehaler, på opptil tre meter høye rektangulære steinblokker, er funnet i templene i Tarxien. Noen steiner er også dekorert med sauer og andre dyr. Kopier er oppført på funnstedet, originalene befinner seg i Arkeologisk museum, Valletta.

Vakre gull- og sølvsmykker fra fønikisk tid er dekorert med griffer, palmetter og solsymboler. Fra romersk tid er noen legemsstore marmorskulpturer bevart, samt fine mosaikkgulv.

Malerkunsten på Malta viser innflytelse fra latinsk kristen middelhavskunst. Forbindelsen med hoffet i Aragon (1282–1530) produserte et mesterverk; en polyptyk av apostelen Paulus (katedralmuseet i Mdina). Renessansen ble utviklet av Antonello da Messinas sicilianske etterfølgere.

Johannitterordenen førte med seg en rekke kunstskatter, og etter grunnleggelsen av Valletta i 1566 ble en rekke fremtredende kunstnere invitert til øya. Caravaggio bodde på Malta 1607–08, og malte noen av sine kjente bilder her. Mattia Pretis takdekorasjoner i St. Johannes-katedralen, Valletta, regnes som de fineste sør for Roma. Pretis personlige barokkstil blandet napolitansk caravaggianisme med venetiansk rikdom, og fikk stor betydning for maltesisk kunst.

Innflytelse fra Roma satte inn fra slutten av 1700-tallet, og er merkbar hos kunstnere som Antoine de Favray, Salvatore Busuttil og Pietro Paolo Caruna. Et sentralt verk i romersk barokk er treskulpturen St. Lukas (Maltas nasjonalmuseum, Valletta) utført av Pietro Papleo. Den maltesiske billedhuggeren Melchiorre Gafa (1635–67) fikk oppmerksomhet fra selveste Bernini under sitt opphold i Roma. Britene introduserte på 1800-tallet nyklassisismen i monumenter til gravlunder og offentlige parker.

Kunstskolen på Malta ble etablert i 1921, og kunstnere som Anton Inglott, Giorgio Preca og Willie Apap fullførte sin utdannelse på akademiet i Roma. Disse malerne inspirerte igjen en gruppe kunstnere som i 1952 dannet Modern Art Circle. Fremtredende billedhuggere på 1900-tallet var Antonio Sciortino, Georg Borg og Vincent Apap.