Billedkunsten i Kievriket, som de tre østslaviske nasjonalstatene Belarus, Ukraina og Russland fører sin kulturhistorie tilbake til, var til å begynne med sterkt bysantinsk preget. Fra senmiddelalderen merkes innflytelse fra vesteuropeisk kunst. Ikonmaleriet frigjorde seg fra sine bysantinske forbilder og ble mer og mer inspirert av vestlig stilutvikling og lokal folkekunst. En særpreget portrettkunst oppsto på 1600-tallet. En rekke av kunstnerne som virket i St. Petersburg på 1700- og 1800-tallet, var av ukrainsk herkomst. Nasjonalskalden Taras Sjevtsjenko grunnla en nasjonal kunsttradisjon med friluftsmaleri og en realistisk fortellende stil på midten av 1800-tallet.
Arkitekturen på det østslaviske området var tidlig preget av bysantinsk innflytelse, og utviklet på 1000-tallet en karakteristisk kirkearkitektur. Et storslagent eksempel er Sofiakatedralen i Kyiv. Middelalderens borger, tømmerkirker og byenes boliger i nyrenessanse hadde alle forbilder i Polen og Litauen.
På 1900-tallet ble den tidligere hovedstaden Kharkiv et sentrum for modernismen med et nytt monumentalt torg og bydelen Nye Kharkiv med traktorfabrikken. Under andre verdenskrig ble Ukraina utsatt for omfattende ødeleggelser, og blant annet ble 70 prosent av bebyggelsen i Kharkiv ødelagt. Etter krigen ble gjenoppbyggingen for størstedelen utført ved oppføring av moderne bebyggelse, mens mange historiske bygninger er blitt restaurert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.