kunst i Thailand

Dvaravatistilens (500 før vår tidsregning–100 etter vår tidsregning) buddhaskulpturer er sterkt påvirket av indisk kunst, særlig Gupta- og Pala. Senere fikk buddhafigurene såkalte Mon-trekk, karakterisert ved flat ansiktsform, bred nese, vrengte øyelokk og tykke lepper. Skulpturene ble laget i stein eller bronse, relieffer ofte i stukk.

Srivijayastilen (700–1200) sør i landet var også indisk-påvirket. Særlig bronseskulpturene er av høy kvalitet. Lopburistilen (1000–1200) var først og fremst påvirket av khmerfolkets kultur, og blandet buddhisme og hinduisme med andre religiøse forestillinger. Buddhafigurene ble ofte rikt utsmykket med halskjede, armbånd og krone. Chiensaenstilen (1000–1700) utviklet seg i nord. De fleste av buddhafigurene utført i denne perioden er støpt i bronse og viser stiltrekk fra Sri Lanka.

Sukhothaistilen (1200–1300) i Sør-Thailand viser påvirkning både fra Khmer, Myanmar og Sri Lanka. Skulpturene er særlig kjent for sin elegante utførelse, med usedvanlig glatte og plastiske former. Omtrent samtidig oppstod U Thongstilen (1200–1400), også i sør, som viser en kombinasjon av tidligere stiler, men som likevel har visse særtrekk. Ayudhyastilen (1450–1700) bredte seg over store deler av Thailand. Buddhabildene ble nå mer stiliserte og mot slutten av perioden var den kunstneriske kvaliteten betydelig svekket. Bangkokstilen (fra slutten av 1700-tallet) tilførte ikke noe nytt. Typiske er småskulpturer som skildrer episoder fra Buddhas liv.

Tradisjonelt thailandsk maleri er også hovedsakelig religiøst. De vanligste motivene er fremstillinger av Buddha og episoder fra hans liv. De finnes først og fremst i klostrenes freskomalerier. Fargene er sterke og bildene har gjerne innslag av bladgull. Ved siden av muralmalerier ble det skapt bokillustrasjoner samt lakk og tusjmalerier.

Blant de eldste arkitektoniske funn i Thailand er stupaer. Verdt å nevne er Vat Phra Meru i Nakhon Pathom og stupaene ved Ku Bua og U Thong. En del av stupaene har elefantformer som støtter basis, etter mønster fra Sri Lanka. Et av Thailands eldste templer, Phra Prang Sam Yot i Lop Buri, ble oppført i stein av khmerfolket på slutten av 1100-tallet.

Den konservative burmesiske buddhistiske byggestilen påvirket arkitekturen i sør, mens man i nord har bevart flere mer stedegne eldre byggeskikker. En rekke imponerende buddhistiske steinbygninger fra ulike epoker finnes i Ayutthaya i sør. Den typiske trekonstruksjonen, som ble brukt i palasser og klostre, dukket opp i Bangkok på 1700-tallet. Bygningene har høye gavler og bratte tegltak med overhengende takspring. Taket er gjerne markert med praktfulle spir.

Den italiensk-fødte skulptøren Silpa Bhirasri (født Corrado Feroci, 1892–1962) regnes som den moderne kunstens far i Thailand. Han grunnla Silkaporn-universitetet i 1943, som skulle bli sentralt for utviklingen av en kunst som ikke var knyttet til religiøse temaer, men som åpnet for mer personlige uttrykk. Videre var etableringen av Chiang Mai-universitetet viktig, som utover i 1970- og 1980-årene knyttet til seg kunstnere som hadde studert og arbeidet i utlandet som lærekrefter.

I arkitekturen ble modernistiske stiltrekk synlig etter skiftet fra absolutt monarki til et konstitusjonelt monarki i 1932. Et tidlig eksempel er den funksjonalistiske Sala Chalermkrung-kinoen i Bangkok, tegnet av Mom Chao Samaichaloem Kridakorn.

Blant Thailands internasjonalt kjente samtidskunstnere finnes den arte povera-inspirerte skulptøren Montien Boonma (født 1953), film- og videokunstneren Araya Rasdjarmrearnsook (født 1957), installasjons- og performancekunstneren Rirkrit Tiravanija og den prisbelønnete filmskaperen Apichatpong Weerasethakul (født 1970). Thailandskfødte Apichaya Wanthiang (født 1987) har gjort seg bemerket i norsk kunstliv med organiske og fargeintense malerier.

• kunst – visuell kunst
• Thailand
• Thailands litteratur
• Teater og dans i Thailand
• Musikk i Thailand

• Philips (1992): The integrative art of modern Thailand (Internet Archive)
• Warren (1996): Arts and crafts of Thailand (Internet Archive)