kunst i Myanmar

Fra det første årtusen evt. har både mon- og pyu-folket etterlatt seg rester av en rik buddhistisk skulpturkunst. Forbildene for den buddhistiske skulptur er indiske. Det er imidlertid i løpet av Baganrikets glanstid i 1044–1287 at kunsten når et høydepunkt. Interiørene i Bagans templer hadde nisjer der buddhastatuer ble oppbevart. Et av de mest berømte templene, Ananda, bygd i 1091 (53 m høyt) og Thatbyinnyu, bygd i 1113–1160, er utvendig utsmykket med glaserte relieff-plater i brent leire som illustrerer episoder fra Buddhas liv. Innvendig ble alle flater dekket av vegg- og takmalerier; en del av maleriene er fortsatt bevart, tross plyndring, forfall og jordskjelv.

Frem til Baganperioden var burmansk kunst sterkt påvirket av indiske forbilder. Også innflytelse fra Kina var merkbar, spesielt etter mongolenes invasjon i 1287. Som senter for theravada-buddhismen i Sørøst-Asia fikk Myanmar betydning også for andre lands kunst, for eksempel Thailand.

Langs Arakankysten eksisterte det til midt på 1700-tallet et eget kongedømme, med senter i Mrohaung. Den arkeologiske og kunsthistoriske utforskningen av Mrohaung har praktisk talt ikke begynt, men det er på det rene at Arakankulturen er sterkt indisk påvirket.

Av karakteristisk myanmarsk kunsthåndverk i dag kan spesielt nevnes treskjæring og forskjellige typer lakkarbeider der motivene er hentet både fra buddhismen og så vel indisk som burmansk mytologi. Spesielt praktfulle er buddhistiske manuskripter, skrevet på forgylte eller lakkerte palmeblad.