Mosambiks skulptur har en lang og rik historie. Treskjæringsarbeider var populære blant utenlandske misjonærer og andre, og de ble også vist på utstillinger i Europa.
Dagens skulptur er inspirert av lokal treskjærerkunst og tradisjonell makondeskulptur. Nyere motiver er krigens redsler og fattigdom. Verdt å nevne er Chissanos (f. 1936) figurgrupper i tre, Naftal Langas (f. 1933) mykt utformede figurer som forteller historier om kjærlighet og familieliv, i motsetning til Gowanes (f. 1954) voldsomme, mer uryddige arbeider. Sansao Makamo (f. 1957) arbeider med forenkling av menneskeskikkelsen. Reinata Sadimbas (f. 1945) keramikkarbeider forener menneske- og dyreskikkelser med geometrisk design, og Massinguitanas (f. 1926) surrealistiske sementskulpturer har vakt internasjonal oppmerksomhet.
Malerkunsten fikk sitt gjennombrudd etter den annen verdenskrig med Bertina Lopes (f. 1927) og Malangatana Valente Ngwenya (f. 1936), som kom til å øve stor innflytelse. Geriljakrigen i Nord-Mosambik i 1960-årene resulterte i en brutal undertrykkelse av folket. Inspirert av hendelsene malte Malangatana Rekviem for blomsterdyrkere i et bombeherjet land (1981, Museo de Arte, Maputo), som komposisjonsmessig viser likhet med makondeskulpturene, og er tilegnet Picasso. Yngre kunstnere i dagens Mosambik er opptatt av sin rike kulturarv og av politiske hendelser i nær fortid.