Den israelittiske kunst har vært sterkt knyttet de omkringliggende land, Babylonia, Assyria og Egypt, senere ble den preget av romersk og islamsk kultur. Det meste av den førkristne kunst er nå forsvunnet, mens utgravninger i Gaza, Jerusalem og Jeriko viser at det i byggekunsten ble brukt soltørket tegl meget tidlig og kvadre allerede 1000 år f.Kr. Trekonstruksjoner var vel utviklet, slik det fremgår av beskrivelsen av Salomos tempel. Planløsningen var her fønikisk, mens porttårn og palmesøyler vitner om egyptisk innflytelse. Dekoren hadde vegetabilske motiver fordi læren forbød gude- eller menneskefremstillinger. Av samme grunn finnes heller ikke friskulptur. De kjeruber med flere par vinger som omtales i Kongenes bok, er resultat av sterk mesopotamisk påvirkning. Under makkabeerne (100-tallet f.Kr.) begynte den hellenistiske innflytelse, og i Jerusalem finnes atskillige rester bevart fra romersk tid. Romersk kunst påvirket i noen grad også den jødiske. Særlig fra senantikken er det bevart gulvmosaikker fra synagoger som viser dyre- og menneskefremstillinger inspirert av klassisk mytologi. I tidlig kristen tid fant det sted en rik byggevirksomhet, dels av lokal karakter og dels på keiserlig befaling, som de store konstantinske helligdommene i Jerusalem og Betlehem fra 300-tallet. Se også jøder (kunst).