Oversikt over de viktigste epokene og hendelsene i Kinas historie fra neolittisk tid og fram til i dag.
Kronologisk oversikt over Kinas historie
Historisk oversikt
| Før vår tidsregning (fvt.) | |
|---|---|
| Ca. 6000 | Neolittisk tid begynner |
| Ca. 1700–1100 | Shang-dynastiet. Bronsealder. Første bysivilisasjon. De eldste forekomster av innskrifter med kinesiske (ideografiske) skrifttegn |
| Ca. 1100–221 | Zhou-dynastiet. Storrike, føydalt organisert |
| 551–479 | Konfucius |
| 221 | Qin-dynastiet. Første egentlige rikssamling. Sentralisert embetsmannsstyre. Anlegget av den kinesiske mur begynner |
| 206 fvt.–220 evt. | Han-dynastiet |
| Ca. 100 | Territoriell ekspansjon i sør og øst (Korea) |
| Etter vår tidsregning (evt.) | |
| 220–589 | Riksdeling og splittelse. Indisk kultur og buddhistisk religion vinner innpass |
| 618–907 | Tang-dynastiet. Rikssamling og ny storhetstid. Lyrikkens gullalder |
| 960–1279 | Song-dynastiet. Kulturell blomstring |
| 1215 | Mongolene erobrer Beijing |
| Ca. 1280–1368 | Mongolene hersker i Kina (Yuan-dynastiet). Livlig kontakt med landene lenger vest |
| 1368–1644 | Ming-dynastiet. Nasjonal restaurasjon |
| 1644–1912 | Mandsju-dynastiet Qing. Mandsjuene er Kinas herskeklasse |
| 1654–1796 | Fredsperiode. Territoriell ekspansjon (Mongolia, Turkestan, Tibet og Burma). Sterk befolkningsøkning |
| 1796–1912 | Politisk oppløsning. De vestlige stormakter får utstrakt innflytelse. Omfattende kristen misjonsvirksomhet |
| 1839–1842 | Det første opiumskrigen med Storbritannia. Kina må avstå Hongkong til Storbritannia og åpne fem havner for britene |
| 1860-årene | Begynnende industrialisering |
| 1894–1895 | Krig med Japan, som erobrer Taiwan og øker sin innflytelse i Korea |
| 1900 | Bokseroppstanden i Nord-Kina, rettet mot europeerne og amerikanerne, mislykkes |
| 1900–1910 | Reformperiode, blant annet i statsadministrasjon og skole |
| 1911–1912 | Opprør mot keiserdømmet, Republikken Kina opprettes |
| 1912–1926 | Ustabile politiske forhold. Svak sentralmakt |
| 1921 | Det kinesiske kommunistparti blir stiftet |
| 1928 | Nasjonalistregjering (Guomindang) etableres i Nanjing under Chiang Kai-shek |
| 1931 | Japan erobrer Dongbei (Mandsjuria). Første sovjetrepublikk i Kina under Mao Zedongs ledelse |
| 1934–1936 | Kommunistene på flukt fra nasjonalistene («Den lange marsjen») |
| 1935 | Mao blir partiformann |
| 1937 | Japan okkuperer Kinas østkyst |
| 1941 | Kina deltar i andre verdenskrig på de alliertes side |
| 1949 | Borgerkrig ender med kommunistenes seier. Folkerepublikken Kina blir opprettet med Mao som formann. Guomindang (Kuomintang) beholder makten på Taiwan |
| 1950–1951 | Kina besetter Tibet |
| 1950–1953 | Koreakrigen. Kinesiske styrker spiller en hovedrolle i kampen mot FN-styrkene |
| 1953 | Første femårsplan: prioritering av tungindustri og kommunikasjon |
| 1955–1956 | Kollektivisering av jordbruket, staten overtar de private bedriftene |
| 1960–1961 | Begynnende motsetningsforhold til Sovjetunionen, tilnærming til Albania |
| 1962 | Grensekonflikt med India |
| 1963 | Brudd med Sovjetunionen |
| 1964 | Kinas første kjernefysiske bombe |
| 1966–1969 | Kulturrevolusjonens åpningsfase; dramatisk kampanje for å bekjempe revisjonisme med mer, ledet av «rødegardister». Kaos i næringslivet, undervisningsvesenet og det politiske liv |
| 1969 | Sammenstøt med sovjetiske grensestyrker ved Ussuri-elven |
| 1971 | Kina får Taiwans sete i FN |
| 1972 | Normalisering i forholdet til USA blir innledet ved president Richard Nixons besøk |
| 1976 | Mao dør og blir etterfulgt av Hua Guofeng, men visestatsminister Deng Xiaoping blir Kinas «sterke mann». Oppgjøret med venstrelederne fra kulturrevolusjonen («firerbanden») begynner; politikken blir mer pragmatisk; den kulturelle isolasjonen blir opphevet |
| 1978 | Brudd med Albania; tilnærming til Japan. Økonomiske reformer settes i verk |
| 1979 | Grensekonflikt med Vietnam når klimaks med kortvarig kinesisk invasjon |
| 1980–1981 | Prosess mot «firerbanden»; økt kritikk av Maos politikk. Hua Guofeng blir skiftet ut; Hu Yaobang blir ny partisjef, Zhao Ziyang ny statsminister. Privat næringsliv under utvikling |
| 1984 | Avtale med Storbritannia om tilbakeleveringen av Hongkong i 1997 blir undertegnet |
| 1987 | Store studentdemonstrasjoner. Hu Yaobang må gå av |
| 1988 | De økonomiske reformene stanser opp. Statsminister Li Peng overtar ansvaret for økonomien |
| 1989 | Hu Yaobangs død utløser nye, store studentdemonstrasjoner. I mai blir Tiananmen-plassen okkupert. Natt til 4.juni slår hæren til og rydder plassen med store tap av menneskeliv. Internasjonal fordømmelse av aksjonen. Jiang Zemin blir ny partisjef |
| 1990-årene | Forholdet til de vestlige land blir normalisert etter få år. Sterk økonomisk vekst |
| 1993 | Tilhengerne av markedsøkonomi befester makten i folkekongressen. Planøkonomien erstattes offisielt av en «sosialistisk markedsøkonomi». Jiang Zemin blir landets president |
| 1997 | Deng Xiaoping dør. Landets kommunistiske toppledere signaliserer at den politiske kursen vil fortsette som før, og oppfordrer til samling rundt president Jiang Zemin. Kina overtar suvereniteten over Hongkong 1. juli, men forplikter seg til å la Hongkong beholde sitt økonomiske og sosiale system i ytterligere 50 år |
| 1998 | En aktiv reformist, Zhu Rongji, blir statsminister etter Li Peng. Tusener av statsbedrifter går konkurs eller rasjonaliseres under lavkonjunktur |
| 1999 | NATO-fly bomber Kinas ambassade i Beograd, store antiamerikanske demonstrasjoner. Den kvasireligiøse sekten Falun Gong forbys. Kina får 20. desember tilbake suvereniteten over Macau |
| 2000 | Kraftig økonomisk vekst. Kampen mot korrupsjonen skjerpes, en tidligere visepresident i Folkekongressen henrettes. Falun Gong i nye protestaksjoner |
| 2001 | USA trosser kinesiske protester og leverer avanserte rakettforsvarssystemer til Taiwan. Kina blir medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) |
| 2002 | Hu Jintao blir partisjef etter at Jiang Zemin har hatt styret i 13 år. Yngre ledere fra «4. generasjonen» inn i de fleste lederposisjoner |
| 2003 | Hu Jintao blir Kinas president etter at Jiang Zemin har vært statssjef i 10 år. Lungesykdommen SARS rammer Kina hardt. I oktober skytes astronauten Yang Liwei som første kineser ut i rommet |
| 2004 | Hu Jintao overtar også Jiang Zemins rolle som sjef for militærkommisjonen; sitter dermed med de øverste maktposisjoner i partiet, staten og krigsmakten. Stor eksportsuksess fra «hele verdens fabrikk» |
| 2005 | Kinas yuan-valuta ikke lenger knyttet til US-dollaren. Ny lov om Taiwan gir hjemmel for bruk av militær makt dersom Taiwan erklærer seg uavhengig av Kina. Kina og Russland i første felles militærøvelse |
Les mer i Store norske leksikon
- Kinas historie
- Republikken Kinas historie (1912–1949)
- Folkerepublikken Kinas historie (1949–1997)
- Kinas samtidshistorie (1997–)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.