Faktaboks

Kristin Knudsdatter

Kristin Knutsdotter, Kristin Knutsdatter, Kirsten Knudsdatter, Kristine Knudsdatter, Kristina Knudsdatter

Levetid - kommentar
fødsels- og dødsår ukjente, trolig født omkring 1120, nevnt 1131–1141
Virke
Dansk hertugdatter og norsk dronning
Familie

Foreldre: Dansk hertug Knud Lavard (ca. 1096–1131) og Ingeborg (nevnt 1130), datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod.

Gift ca. 1133 med kong Magnus 4. Sigurdsson Blinde (ca. 1115–12.11.1139), ekteskapet oppløst 1134.

Søster av den danske kong Valdemar 1. den store (1131–1182); søsterdatter av den norske og danske dronning Malmfrid; søskenbarn til Kristin Sigurdsdatter (ca. 1125–1178).

Kristin Knudsdatter var norsk dronning gjennom sitt ekteskap med kong Magnus Sigurdsson (den blinde). Hun var datter av den danske hertug Knud Lavard.

Kristin var knapt mer enn et barn da hun i et års tid var norsk dronning. Det kan likevel se ut til at hun spilte en selvstendig rolle i striden mellom sin ektemann Magnus Blinde og sin farbror, Erik Emune. Erik og dronning Malmfrid ble i 1133 fordrevet av kong Niels og søkte tilflukt hos Magnus. Magnus besluttet imidlertid å støtte Niels fremfor Erik. Kristin røpet Magnus’ forræderi, og Erik og Malmfrid greide å flykte. Magnus sendte da Kristin fra seg, og senere er hun ikke nevnt i de norske kildene.

I dansk folkelig tradisjon er hun kjent som «liden Kirsten», hvis kjærlighetsforhold til (eller intriger med) tronkreveren prins Buris ledet til en tragisk død for hennes egen brors hånd.

Familie og ekteskap

Kristin ble trolig født omkring 1120 eller kort før, i og med at hun ennå ikke hadde nådd gifteferdig alder da hun ble festet bort til kong Magnus i 1131. Men hun ble gift med ham et par år senere og hadde da trolig nådd den tradisjonelle kanoniske ekteskapsalderen, som var 12 år for kvinner. Det var etter sammenhengen Kristins farbror, den danske tronkreveren Erik Emune (konge 1134–1137), som rådde for hennes festemål etter at faren Knut Lavard var drept. Erik inngikk på den måten en allianse med kong Magnus, som også ble befestet ved at Erik fikk til ekte kong Sigurd Jorsalfares enke Malmfrid, som var Kristins moster.

Innblandet i dansk-norsk konflikt

Slike internordiske ekteskapsforbindelser var et ledd i de tronstridighetene som nå pågikk i alle de tre nordiske rikene (i Norge ofte kalt borgerkrigstiden). Kvinner av kongsætt ble i denne situasjonen redskap for skiftende allianser mellom konger og tronkrevere, men om de var handledyktige, kunne de også få reell politisk innflytelse. Kristin Knutsdatter havnet sentralt i politiske intriger da Erik Emune søkte tilflukt i Norge i 1133 etter et nederlag for farbroren, kong Niels Svendsen (dansk konge 1104–1134). Den danske historieskriveren Saxo Grammaticus hevder at kong Magnus nå lot seg bestikke av kong Niels til å skifte side og ta Erik av dage. Kristin varslet sin farbror om disse planene, og Erik kom seg unna til Danmark, der han i 1134 beseiret Niels.

Etter dette sendte kong Magnus sin unge dronning tilbake til Danmark. Ifølge Saxo sendte ham henne fra seg fordi hun hadde røpet planene hans, mens Heimskringla forteller at han ikke elsket henne og legger til at alt etter dette gikk tyngre for Magnus. Han fikk Kristins frender mot seg, og hans tronrival Harald Gille fikk nå støtte i Danmark til å beseire Magnus.

Om Kristin er det etter dette taust i kildene, bortsett fra at hun ennå levde i Danmark i 1141, da hun er nevnt som vitne til et brev utstedt av kong Erik Lam.

Dansk folketradisjon

Vestervig kirke

Folketradisjonen knytter beretningen om Kirsten (Kristin) til en ennå bevart dobbeltgrav fra 1100-tallet på Vestervig klosters kirkegård i Nordjylland.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Med grunnlag i en gammel dansk folkevise har det dannet seg en myte om Kristins liv i Danmark etter at hun ble skilt fra kong Magnus. Etter at hennes bror Valdemar ble dansk enekonge i 1157, prøvde han gjennom allianser å nøytralisere sine rivaler til tronen, deriblant prins Buris (ca. 1130–ca. 1167). Buris var sønn av Henrik Skadelår og Harald Gilles dronning Ingerid Ragnvaldsdatter i hennes første ekteskap. Ifølge tradisjonen skal Buris og Kristin ha hatt et kjærlighetsforhold, noe som falt Valdemar tungt for brystet. Han lot Buris fengsle (og muligens drepe), og søsteren Kristin skal han selv ha «danset til døde». Folketradisjonen knytter beretningen til en ennå bevart dobbeltgrav fra 1100-tallet på Vestervig klosters kirkegård i Nordjylland. Det er imidlertid ikke kjent hvem som ligger gravlagt der, og kronologien tilsier at den Kirsten som omtales i tradisjonen, trolig ikke kan ha vært Knud Lavards datter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • P.A. Munch: Det norske folks historie (NFH), del 2, 1855
  • N.F.S. Grundtvig (utgiver): Danmarks gamle Folkeviser, bind 3: Historiske viser, 2. utgave, 1966, s. 163–164
  • Halvdan Koht: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
  • E. Jørgensen: «Buris», i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 3, 1979
  • Jørgen Olrik: biografi («Kirsten») i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 7, 1981
  • Knut Helle: ’Under kirke og kongemakt 1130–1350’, bind 3 i Aschehougs Norgeshistorie, 1995
  • Knut Helle: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Saxo
  • Fagrskinna
  • Heimskringla
  • Diplomatarium Danicum, rekke 1, bind 2 nr. 81

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg