Kretsen

Kretsen bestod av embetsmenn, næringslivsfolk og ledere fra arbeiderbevegelsen med tilhold i Oslo. De utgjorde ingen ensartet gruppe, men delte en sterk aversjon mot det norske okkupasjonsstyret under Nasjonal Samling (NS). En rekke av medlemmene; som høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør for Statisk sentralbyrå Gunnar Jahn, universitetsrektor Didrik Arup Seip og Arbeiderpartiets daværende nestleder Einar Gerhardsen, var kjente offentlige figurer.

I kjølvannet av den tyske invasjonen hadde flere av dem arbeidet for opprettelsen av Administrasjonsrådet, noe som resulterte i at Vidkun Quislings kuppregjering fra 9. april 1940 ble avskiltet. Under riksrådsforhandlingene i september samme år hadde også en rekke av dem virket i kulissene for å få de norske stortingspolitikerne til å motsette seg de tyske kravene om utvidet NS-representasjon i det påtenkte Riksrådet. Selv om det snart vokste frem andre grupper som ønsket å gå mer aktivt til verks for å undergrave den nye kommissariske regjeringen til Reichskommissar Josef Terboven, ble denne involveringen oppfattet som et utslag av patriotisme.

Selv om regjeringen i første omgang unnlot å ta stilling til avskjedskravet, innebar utnevnelsen av Hartmann til finansminister og innfrielsen av kravet om utskifting av utenriksminister Halvdan Koht og forsvarsminister Birger Ljungberg en anerkjennelse av Kretsen som et nasjonalt sentrum for den sivile motstanden. Noen direkte forbindelse til utefronten kom av forskjellige grunner ikke på plass før våren 1942. Men etableringen av et hemmelig sekretariat med kurerforbindelse til pressekontoret ved legasjonen i Stockholm åpnet opp for en mer regulær kontakt. Den neste henvendelse til regjeringen kom først i august 1942, og noe samarbeid om planleggingen av sivile og administrative beredskapstiltak for frigjøringen ble ikke etablert før i 1943.

Kretsen, som i løpet av våren og sommeren 1942 etablerte gode forbindelser til Koordinasjonskomiteen (KK), ønsket primært å begrense motstanden i Norge til sivil holdningskamp mot NS-regimet. Andre motstandsformer som militær frihetskamp og sabotasje måtte bekjempes, og den forlangte at Londonregjeringen iverksatte tiltak for å stoppe en slik utglidning. Sabotasjeaksjonene til Osvaldgruppen ble stemplet som terrorvirksomhet, og Milorgs planer for å utvikle den militære motstanden ble likeledes karakterisert som uansvarlig. Utover i 1943 etablere Kretsen en dialog med Milorgs ledelse som innebar en aksept for det militære beredskapsarbeidet, og ved utgangen av året ga den også uttrykk for å akseptere sabotasjeaksjoner så lenge de inngikk i den allierte og norske krigføringen mot den tyske okkupasjonsmakten.

• Les mer om sabotasje i Norge under andre verdenskrig.

Kravet om Londonregjeringens avgang så snart krigen var over, ble også gjentatt i senere korrespondanse. Da regjeringen i februar 1943 ga etter og erklærte at den ville søke avskjed ved hjemkomsten til Norge, fikk Kretsen en hovedrolle i arbeidet med planene for siviladministrasjonen ved frigjøringen. Planleggingen skulle også omfatte en ordning av det lokale overgangsstyret i fylker og kommuner. Regjeringen hadde klare innvendinger mot Kretsens plan for utnevning av midlertidige fylkesmenn, ordførere og formannskap, men da Kretsen truet med å trekke seg fra samarbeidet, ga den snart etter. Heller ikke hjemlige protester mot denne kommunalordningen fra andre deler av motstandsbevegelsen fikk Kretsen til å vike fra sitt foretrukne prinsipp om slike selektive utnevnelser.

Etter hvert som alle de opprinnelige medlemmene av Kretsen i tur og orden ble arrestert eller måtte flykte, overtok nye folk deres plass. Mot slutten av 1943 var imidlertid samarbeidet mellom Kretsen og KK blitt såpass tett at de i realiteten utgjorde en fellesledelse for den sivile motstanden, og i løpet av vinteren 1944 ble Kretsens og KKs sekretariater slått sammen. Kretsens funksjon som ledergruppe opphørte på nyåret i 1945 da Hjemmefrontens ledelse (HL) ble formalisert som det sentrale lederorganet for den sivile motstanden.

• Paal Berg, høyesterettsjustitiarius
• Lars Evensen, nestleder i LO
• Einar Gerhardsen, nestleder i Arbeiderpartiet og ordfører i Oslo
• Jens Olaf Gjerløw, sjefsredaktør i Morgenbladet
• Hans Halvorsen, forretningsmann
• Paul Ernst Wilhelm Hartmann, finansråd i Oslo kommune
• Gunnar Jahn, direktør i Statistisk sentralbyrå
• Didrik Arup Seip, rektor ved Universitetet i Oslo
• Ferdinand Schjelderup, høyesterettsdommer
• Tor Skjønsberg, advokat og finansmann
• Øystein Thommessen, høyesterettsadvokat
• Carl August Petersen Wright, direktør og stortingsrepresentant

• Hjemmefronten
• Koordinasjonskomiteen
• Motstandskampen i Norge
• Norge under andre verdenskrig

• Les mer om Kretsen på Lokalhistoriewiki.no

• Dahl, Hans Fredrik (1995): Norsk krigsleksikon 1940–45. Cappelen. Oslo.
• Grimnes, Ole Kristian (1977): Hjemmefrontens ledelse. Universitetsforlaget. Oslo.
• Kluge, Rolf (1970): Hjemmefrontledelsen tar form – Kretsen dannes sommeren 1941. Universitetsforlaget. Oslo.
• Omang, Reidar [red.] (1948): Regjeringen og Hjemmefronten under krigen. Aktstykker utgitt av Stortinget. Oslo.

• Riste, Olav (1973 og 1979): London-regjeringa. Norge i krigsalliansen. Bind 1-2. Samlaget. Oslo.