Krøderbanen

Krøderbanen er siden 1987 en museumsjernbane drevet av Norsk Jernbaneklubb. Den er 26,4 kilometer lang.

Krøderbanen ble bygget som en smalsporet sidebane til Randsfjordbanen, og åpnet i 1872 mellom Vikersund og Krøderen. Som for Randsfjordbanen, var formålet å lette transporten av produkter fra skogs- og landbruksbygdene til Drammen. Tømmer fra Hallingdal, som ble fløtet over innsjøen Krøderen var her det sentrale. Da Bergensbanen ble åpnet på strekningen Bergen–Gulsvik sommeren 1908, ble det brukt båt mellom Gulsvik og Krøderen for persontransport, og Krøderbanen var dermed en del av Bergensbanen. Båttrafikken på Krøderen hadde sin storhetstid rundt 1900, men da Bergensbanen åpnet fra Gulsvik til Hønefoss og Oslo i slutten av 1909, ble behovet sterkt redusert, og siste båt her gikk i opplag i 1925.

Lokal passasjertrafikk på banen fortsatte til 1958, og med godstransport frem til 1985 da normal banedrift ble nedlagt. Fra 1987 er banen tatt i bruk som museumsbane drevet av Norsk Jernbaneklubb der togene kjøres med damplokomotiv, teakvogner fra mellomkrigstiden og motorvogner fra 1950-tallet. De to opprinnelige stasjonene, Snarum og Krøderen, har stasjonsbygninger tegnet av Georg Andreas Bull. Stasjonsbygningen på Snarum brant ned i 1992, men er senere gjenoppbygd etter de originale tegningene. Den fint bevarte Krøderen stasjon ble fredet i 1981 sammen med de øverste 2,6 kilometerne av banen.