Korea – religion. De viktigste religiøse impulser har Korea mottatt fra Kina: konfucianismen, taoismen og buddhismen. Den gamle koreanske folkereligionen, karakterisert bl.a. ved sjamanisme, er gradvis blitt fortrengt fra det offentlige liv, men har fremdeles en betydelig utbredelse i form av divinasjon og helbredelse ved åndeutdrivelse utført av kvinnelige sjamaner (mudang) og kult av lokale guddommer i landsbyene.
Konfucianismen
Konfucianismen har vært virksom i Korea fra 300-tallet e.Kr., og har, spesielt under Li-dynastiet (1392–1910), spilt en avgjørende rolle i koreansk samfunnsliv. Konfucianismen har satt sitt dype preg på familieliv og moralbegreper; den regelmessige forfedrekulten, som utføres i de fleste familier (unntatt de kristne) uten hensyn til religiøs tilhørighet for øvrig, er en arv fra konfucianismen.
Buddhismen
Buddhismen kom også til Korea fra Kina på 300-tallet e.Kr., og spilte en ytterst viktig rolle, til tider som statens offisielle religion. Fra 1400-tallet av ble buddhismen gradvis fortrengt av konfucianismen. Den viktigste retningen har fra 1500–1600-tallet av vært dhyana-skolen («meditasjonsskolen», koreansk son, tilsvarende japansk zen).
Taoismen
Taoismen har i Korea i langt mindre grad enn buddhismen vært knyttet til klostre og til statens institusjoner. Organisert taoisme forsvant på 1500-tallet etter press fra konfucianismen. Den har imidlertid spilt en viktig rolle ved utformingen av en synkretistisk religion, tong-hak (Østens lære), som oppstod mot slutten av 1800-tallet, på bakgrunn av den sosiale og politiske uro i landet. Tong-hak-bevegelsen utløste et stort opprør i den sørøstlige delen av Korea i 1894, noe som førte til kinesisk intervensjon og krig mellom Kina og Japan.
Kristendommen
Kristendommen fikk innpass i Korea i 1785 i romersk-katolsk form. Fra 1801 av iverksatte myndighetene en rekke omfattende forfølgelser av de kristne. Fra 1875 fikk katolikkene stilltiende religionsfrihet. Protestantisk misjon har vært virksom fra 1884.