konsultasjonsplikt

Konsultasjonsplikten er en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som angår dem. Konsultasjonsplikten er regulert i kapittel 4 av sameloven.

En av de viktigste forpliktelsene som følger av ILO-169, er urfolks rett til konsultasjoner med myndighetene i medhold av artikkel 6, og myndighetenes korresponderende plikt til å konsultere. Sametinget eller andre berørte samiske grupper eller personer har etter denne bestemmelsen krav på å delta aktivt på alle stadier av beslutningsprosessene, og krav på å ha en reell mulighet til å påvirke beslutningenes innhold. Plikten til å konsultere påhviler regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter og statsforetak og private rettssubjekter når de utøver myndighet på vegne av staten.

Fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for

berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger

eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Denne konsultasjonsplikten er fra Norges side fulgt opp.

Reglene om konsultasjoner ble lovfestet i juni 2021 gjennom vedtakelsen av sameloven kapittel 4 konsultasjoner (også kjent som konsultasjonsloven). Men Norge har allerede siden 2005 fulgt opp forpliktelsene i ILO-169 artikkel 6 gjennom den såkalte Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget fra 11. mai 2005.

Sameloven § 4-1 angir hvilke saker som er gjenstand for konsultasjoner. Første ledd angir at bestemmelsene i kapitlet gjelder for «lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte». Det gjøres unntak for konsultasjonsplikt i saker «av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet på samme måte». Det gjøres også unntak «i saker hvor Sametinget har innsigelsesadgang etter plan- og bygningsloven».

En sentral bestemmelse er sameloven § 4-6, som angir innholdet i og formålet med konsultasjonene og hvor det fremgår at konsultasjonene skal gjennomføres «i god tro» og «med formål om å oppnå enighet».

Konsultasjoner kan medføre at saksbehandling og beslutningsprosesser blir mer tidkrevende. Vedtak vil imidlertid i ettertid ha større grad av legitimitet, noe som vil sikre smidigere og raskere gjennomføring av de aktuelle tiltakene. Konsultasjonsprosedyrene forplikter ikke bare staten, men også Sametinget som må være aktivt, gi svar innen gitte frister, vurdere hvilke prosesser som er de viktigste for samisk kultur og så videre. Staten kan ikke ensidig velge å ikke følge konsultasjonsprosedyrene. Dette gir Sametinget stor grad av medbestemmelsesrett, i alle fall over prosessene i forkant av tiltak.