Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovskij

russisk vitenskapsmann, astronautikkens første store pioner. Var døv etter skarlagensfeber, men skaffet seg utdannelse og virket som lærer. Allerede 1883 foreslo han reaksjonsdrift for interplanetarisk flygning. I 1898 hadde han ferdig sin klassiske avhandling Utforskning av verdensrommet med reaksjonsapparater, som ble publisert 1903 og lanserer bevegelseslovene for en rakett med variabel masse. Flere verker fulgte i 1911–12, 1914, 1926 og 1929 (Romrakettog behandler trinnraketter). Tsiolkovskij så nødvendigheten av å utvikle væskemotoren, og var inne på å benytte flytende hydrogen/flytende oksygen som drivstoff. Han skal også være den første som på teknisk grunnlag kom med ideen om en romstasjon. Utviklingen siden romalderens begynnelse i 1957 har understreket Tsiolkovskijs geni og fremsynthet, men allerede 1924 ble han æresprofessor ved det sovjetiske flyvåpens ingeniørakademi. På gravstenen er hugd inn hans kanskje mest kjente profeti: «Menneskeheten vil ikke evig forbli på Jorden.»