Kongo – befolkning

Innhold

Folketallet ble i 2005 beregnet til drøye 60 mill. Fødsels- og dødsratene er relativt høye, henholdsvis 44,4 og 14,4 promille, men på grunn av emigrasjon er den årlige reelle tilveksten lavere: for perioden 1993–2003 var den 2,4 % årlig. Landets befolkning er relativt «ung», 48 % av befolkningen er under 15 år og kun 2,5 % er 65 år eller eldre. Forventet levealder er lav og avtagende, 51,5 år for kvinner og 47,3 år for menn.

Befolkningen er etnisk meget sammensatt med over 200 ulike folk. Urbefolkningen er pygmeer; anslagsvis 80 000–100 000 lever spredt i skogområdene i Ituri og Kibali, ved Kivusjøen og langs elvene Lualaba, Tshuapa, Sankuru og Ubangi. To tredeler av landet har en bantutalende befolkning som er inndelt i et stort antall etniske grupper. Den største er lubafolkene i de sørlige, sentrale landsdeler. I vest lever kongofolkene og i de sentrale skogområdene i Kongobekkenet mongofolkene. Andre betydelige bantutalende folk er lunda i sørvest og bemba i sørøst. I de nordligste landsdeler lever folk som taler adamawaspråk, bl.a. azande og ngbandi; andre taler sentralsudanske språk, f.eks. mangbetu. I nordøst lever nilotisktalende folk, bl.a. alur, kakwa og bari.

Kongo har mange flyktninger fra nabolandene. FN hadde ved overgangen til år 2000 oversikt over ca. 270 000 flyktninger, fordelt på 147 000 fra Angola, 60 000 fra Sudan, 35 000 fra Rwanda, 20 000 fra Burundi, 6000 fra Republikken Kongo og 2300 fra Uganda. I tillegg lever antakelig flere titusener av flyktninger i jungelen, uten kontakt med FN eller andre hjelpeorganisasjoner.

Befolkningstettheten er 25,6 innbyggere per km2, men er ujevnt fordelt. Tettest bosatt er et belte fra elven Kongos utløp til Katanga-regionen. Regnskogområdene er meget tynt befolket. Ca. 30 % av befolkningen lever i byer. Resten er bosatt i landsbyer. Største byer er Kinshasa, Lubumbashi, Mbuji-Mayi, Kananga og Kisangani.

Språk

Offisielt språk er fransk, som benyttes i undervisning, forretningsliv, administrasjon og internasjonalt samkvem. Ved siden av det offisielle språket brukes fire nasjonale hjelpespråk: lingala, tshiluba (se luba), kikongo (se kongo) og kiswahili (se swahili). Lingala brukes særlig i de nordlige og østlige delene av landet, men brukes også mye i offentlig administrasjon og i massemedia. Man anslår antall språk og dialekter i landet til over 400, i første rekke bantuspråk. I nord og nordøst snakkes språk som tilhører nilo-saharafamilien.

Videre lesning