Første del inneholder praktiske og moralske råd rundt kjøpmannsskap og skipsfart og behandler blant annet vindene, flo og fjære, temperaturforhold rundt om på kloden (jorden er kulerund!) og forhold i land som lå i periferien av det geografiske området man den gang pleide å ferdes i, Island, Grønland og Irland.
Annen del handler blant annet om hirden, høvisk opptreden og om militærvesenet. Forfatteren tar blant annet opp de vanskelighetene som følger om kongen dør uten at arvefølgen er sikret.
Etter dette går «far» over til å snakke om selve kongedømmet, spesielt forholdet mellom kirke- og kongemakt. Han hevder at kongen ikke er underordnet, men overordnet den øverste geistligheten. Denne delen av Kongespeilet er full av eksempler hentet fra bibelhistorie og lærd litteratur, og her finner man også mye av teologiske spekulasjoner.
Kongespeilet ender med en omtale av kongens domsmyndighet, og det blir gitt eksempler på bibelske dommer. Her blir også de «to sverd» omtalt, det vil si de dømmende og straffende myndigheter. Kongens sverd biter bestandig når det blir brukt, mens biskopens sverd, bannstrålen, bare biter når det er brukt rettferdig, men da enda kvassere enn kongens. Men dersom biskopens sverd blir brukt urettferdig, rammer det den som hogger, ikke den som blir hogd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.