Kongelig nekropolis på Nilens vestbredd ved Teben i det Øvre Egypt, med kongegraver fra det nye riket (ca. 1539-1077 f.v.t.). Verdensarvsted, særlig berømt etter oppdagelsen av Tutankhamons urørte grav i 1922.
Mens de egyptiske kongene i tidligere tider lot bygge store monumenter (f.eks. pyramider) og gravtempler over gravene sine, valgte kongene i det nye riket å gjemme bort gravkamrene sine i en avsidesliggende og godt bevoktet dal, sannsynligvis av frykt for gravrøvere. Atskilte gravtempler ble bygget på rekke og rad nærmere Nilen. Gravene i Kongenes dal ble hugget dypt inn i fjellet som en serie korridorer og kamre. Veggene ble dekorert med relieff og malerier som er bevart usedvanlig godt og har vært turistattraksjoner siden antikken. Under borgerkrigen mot slutten av det 20. dynasti (ca. 1070 f.v.t.) ble gravene i kongenes dal plyndret og ramponert, og senere konger valgte andre gravsteder. Til tross for at arkeologiske utgravninger har pågått i Kongenes dal i over 150 år, har mindre funn vært gjort også i nyere tid. Grav nummer 63, antakelig brukt som lager for diverse gravutstyr mot slutten av det 18. dynasti, ble oppdaget i 2005. Grav nummer 64 ble oppdaget i januar 2011. Denne graven dateres til det 18. dynasti, men ble tatt i bruk for tempelsangerinnen Nehmes Bastet først i det 22. dynasti (ca. 943-746 f.v.t.).