Svalbard, øygruppe øst for Spitsbergen på ca. 79° n.br. Består av Svenskøya i vest, Kongsøya i midten og Abeløya i øst; i alt 331 km2. Øyene er oppbygd av sedimenter fra trias, jura og kritt samt basalt. Høyeste punkt er Retziusfjellet på vestsiden av Kongsøya (320 moh.). Oppdaget 1853 av den norske ishavsskipper Erik Eriksen, som også (1859) var den første som var i land på øygruppen. Øyene er viktig hiområde for isbjørn og er innlemmet i Nordaust-Svalbard naturreservat.