Komorene har hatt en rik muntlig litterær tradisjon med røtter langt tilbake i tid. Den skriftlige litteraturen er derimot av svært ny dato. De første skjønnlitterære tekstene fra Komorene ble gitt ut på 1980-tallet. Etter tusenårsskiftet har Komorenes litteratur vært i sterk utvikling, og flere forfattere fra øygruppen er blitt kjent innenfor store deler av den franskspråklige verden.
Komorenes litteratur
Komorene og Frankrike
Komorene er en øygruppe i Det indiske hav som består av fire store og en rekke mindre øyer. Hele øygruppen har omtrent 800 000 innbyggere. Det tilhørte Frankrike frem til 1975, men dette året gikk Frankrike, støttet av FN, inn for at at området skulle få selvstyre og bli en republikk. Øyene som ligger lengst sør og har fellesbetegnelsen Mayotte, hører i dag ikke til republikken Komorene. Disse øyene har til sammen omtrent 270 000 innbyggere (2019).
Ved flere folkeavstemninger, både på 1970-tallet og på 2000-tallet, har et stort flertall av innbyggerne på Mayotte gått inn for å forbli en del av Frankrike og ikke slutte seg til Komorene. Mayotte regner seg fra 2011 som et oversjøisk fransk departement og en fransk region (Département et région d'outre-mer, forkortet DROM). Derfor er Mayotte også en oversjøisk del av EU. I FNs Sikkerhetsråd har imidlertid et flertall av medlemmene protestert mot at Mayotte skal forbli en del av Frankrike, og gått inn for at Frankrike skal gi Mayotte tilbake til Komorene. Frankrike har vetorett i Sikkerhetsrådet, og landet har til nå (2020) lagt ned veto mot dette vedtaket.
Komorene er et fattig land med et av verdens laveste BNP. På Mayotte er levestandarden noe høyere. Det finnes interessante forfattere både fra republikken Komorene og fra Mayotte, men de fleste forfatterne kommer fra Mayotte. Mange forfattere fra Komorene har valgt å flytte til Europa, hovedsakelig til Frankrike.
Litteraturen fra Komorene forteller om at det finnes store sosiale skjevheter overalt i regionen, men den behandler i liten grad motsetninger mellom de sørlige og de nordlige delene av øygruppene. Religiøst har øygruppen vært preget av en forholdsvis tolerant og kulturåpen form for islam som ikke ønsker å forby skjønnlitteratur eller underkaste den en streng sensur.
Forfattere fra den første generasjonen
Arven fra den muntlige litteraturen
Flere av de første forfatterne fra Komorene var opptatt av å ta vare på den rike muntlige litterære tradisjonen som finnes på øygruppen. Mohamed Ahmed-Chamanga (født 1952) har utgitt ordbøker for språkene som brukes på Komorene, og også en samling eventyr fra regionen i fransk språkdrakt. Arbeidet hans ble ført videre av Salim Hatubou (1972–2015). Hatubou kom til Marseille da han var ti år gammel, og bøkene hans er preget av at han både har sin bakgrunn fra Komorene og fra Frankrike. I tillegg til at han samlet sagn og eventyr fra Komorene, gav han ut en rekke bøker for barn og ungdom.
To romanforfattere
Som den første romanen utgitt av en forfatter fra Komorene regnes La République des imberbes (De skjeggløses republikk, 1985) av Mohamed Toihiri (født 1955). Toihiro har også utgitt romanen Le Kafir de Karthala (Den vantro fra Karthala) i 1992. Han har videre vært aktiv som politiker. Fra 2007 til 2012 var han Komorenes første representant i FN.
En av de mest markante forfatterne fra Mayotte er Abdou Salam Baco (født cirka 1965). Baco har tatt doktorgrad i økonomisk historie og arbeidet med spørsmål omkring den økonomiske utviklingen i den tredje verden. Han debuterte som romanforfatter i 1991 med Brûlante est ma terre (Brennende er min jord). To år senere kom Dans un cri silencieux (I et stille skrik). Begge disse bøkene gir et kritisk bilde av dagens sosiale forhold på Mayotte. Coupeurs de têtes (Hodekuttere, 2007) er en historisk roman som skildrer politiske og sosiale motsetninger på Komorene i 1840-årene. Baco har også utgitt to novellesamlinger og skrevet teaterstykker.
To dramatikere
Blant andre forfattere i denne generasjonen kan nevnes Soeuf Elbadawi (født 1970), som kommer fra den nordlige delen av landet. Han har skrevet noveller og teaterstykker og står også som organisator for flere kulturarrangementer. Men den mest kjente blant de unge dramatikerne fra regionen er utvilsomt Alain-Kamal Martial (født 1974), som kommer fra Mayotte. Flere av stykkene hans er blitt spilt i andre afrikanske land samt i Portugal og Frankrike. Blant de mest kjente stykkene hans er Zakia Madi (2002), som handler om korrupsjon og maktmisbruk, og P'pa m'a suicidée (Pappa har begått selvmord på meg, 2004), som skildrer tvangsekteskap. Martials stykker veksler mellom tragedie og komedie og har særlig hentet inspirasjon fra fransk absurd teater og fra muntlig afrikansk teatertradisjon.
Forfattere fra den yngste generasjonen
Litteraturen på Komorene har ofte behandlet temaer fra historien, og særlig fra de mange opprørene og borgerkrigene i regionen. Men etter det siste århundreskiftet har litteraturen gitt større plass til andre temaer. De yngre forfatterne skildrer for eksempel menneskelige konflikter mer uavhengig av de politiske konfliktene, og det er mer humor og poesi i bøkene deres. Dette er for eksempel tydelig i skuespillene til Nassouf Djailani (trolig født 1981), som har vunnet flere internasjonale priser, og som er i ferd med å bli et kjent litterært navn i store deler av den fransktalende verden.
Et litterært stjerneskudd fra Mayotte – Ali Zamir
Den mest markante av de yngste forfatterne fra Komorene er trolig Ali Zamir (født 1987). Han er utdannet journalist og har blant annet hatt oppgaver for informasjonskontoret til landets regjering. Han har også hatt studie- og forskningsopphold i Canada og i Frankrike. Zamir begynte meget tidlig å publisere noveller og korttekster. Han debuterte som romanforfatter i 2016 med Anguille sous roche (Ål under klippe). Tittelen bygger på et fransk uttrykk som kan oversettes med «Her ligger det noe under ...». Men i boken er Anguille kallenavnet på en sytten år gammel jente som tilbringer mest mulig tid i vannet, blant annet fordi livet i familien er svært vanskelig for henne, og fordi hun frykter for å bli giftet bort mot sin vilje.
Året etter utgav Zamir Mon Etincelle (Mitt stjerneskudd). Den er en roman om kjærlighet, men enda mer en fortelling om unge mennesker på Mayotte som skal etablere seg, men møter en verden av korrupsjon og forskjellsbehandling. Zamirs største litterære suksessen til nå er romanen Dérangé que je suis (Forvirret som jeg er, 2019). Dette er en tragikomisk fortelling om en fattig havnearbeider som stadig blir rotet inn i utrolige historier av alle slag, snart muntre, snart fylt av fortvilelse. Zamir har også skrevet noveller, og det var med novellen La mangeuse de rats (Hun som spiste rotter, 2008) han vant sin første litterære pris. Flere av Zamirs noveller handler om de problemene sykdommer som aids og hiv har skapt i Afrika.
Zamirs romaner er allerede oversatt til en rekke språk, blant annet til engelsk. Han har mottatt flere litterære priser, både franske og afrikanske. Zamir er den fremste representanten på Komorene for den fantastiske realismen som er en typisk uttrykksform for mange unge forfattere fra regionen.
Opprør og samfunnsansvar
Den suksessen Zamir har oppnådd, har vist andre av de yngste forfatterne fra Komorene at det også er mulig for dem å gjøre seg bemerket internasjonalt. Badroudine Saïd Abdallah (født 1992) har blitt kjent i Frankrike både som forfatter og som filmskaper. Han er særlig opptatt av de vanskelighetene ungdommer med flerkulturell bakgrunn møter når de skal finne sin plass i europeiske samfunn. Han samarbeider nært med den franske forfatteren Mehdi Meklat (født 1992) som har bakgrunn fra Nord-Afrika. De sier gjerne at de skriver «firhendig». Bøkene deres Demain le feu (I morgen brann, 2015) og Minute (Minutt, 2017) har vakt internasjonal oppmerksomhet. I disse bøkene skildrer de blant annet hva som får ungdom med både europeisk og arabisk bakgrunn til å bli radikalisert. Begge bøkene er på kort tid blitt oversatt til en rekke språk, blant annet er Minute oversatt til svensk.
Selv om adskillige forfattere fra Komorene i lengre perioder har bodd i utlandet, hovedsakelig i Frankrike, har flere av dem engasjert seg i forholdene i sitt eget land. For eksempel har Martial lagt sitt forfatterskap midlertidig til side for å arbeide med utformingen av kulturlivet på Mayotte. Det er etter hvert opprettet forlag på Komorene, men flere av forfatterne velger å utgi bøkene sine i Frankrike for å nå en større leserkrets. Etter hvert er mange bøker skrevet av de unge forfatterne fra øygruppen også kommet i engelsk oversettelse.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Buata B. Malela etc.: Les Littératures francophones de l'archipel des Comores, Garnier, Paris 2017, (ISBN: 978-2-406-06237-0).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.