En konstitusjonell krise oppstod i august 1997, da to av de tre øyene – først Nzwani (Anjouan), deretter Mwali (Mohéli) – uavhengig av hverandre besluttet å bryte ut fra føderasjonen med den største øya og hovedsetet for regjeringen, Njazidja (Grande Comore). Den politiske eliten på Nzwani og Mwali mente de to øyene ble økonomisk og politisk neglisjert av sentralregjeringen, og ønsket å slutte seg til den gamle kolonimakten Frankrike; i likhet med den fjerde øya, Mayotte.
Imidlertid ønsket ikke Frankrike å overta noe ansvar for sine gamle besittelser, og Nzwani, under ledelse av Mouvement populaire d'Anjouan (MPA), erklærte seg selvstendig med egen regjering. Sentralregjeringen sendte en mindre militær styrke til Nzwani for å gjenerobre makten, men mislyktes etter at trolig hundre mennesker mistet livet. Innad i selvstendighetsbevegelsen på Nzwani kom det til motsetninger, som blant annet ga seg utslag i et mislykket attentat mot den selvutnevnte president Foundi Abdullah Ibrahim i 1998, hvilket førte til sammenstøt mellom tilhengere av ham og den tidligere statsminister Chamasse Saïd Omar. Urolighetene førte til om lag 60 drepte; flere tusen flyktet.
En forsoningskonferanse ble avholdt i 1997, og en fredsavtale mellom opprørerne på Nzwani og regjeringen i Moroni ble undertegnet under oppsyn av OAU, men aldri etterlevd. Planer for en fredsstyrke fra OAU ble avvist av Nzwani, men observatører likevel sendt til landet. I regi av OAU ble det på Madagaskar i 1999 utarbeidet en avtale mellom partene som la grunnlaget for etableringen av unionen i 2001. Representantene fra Nzwani undertegnet ikke, med opptøyer i Moroni som følge. Som et resultat av det påfølgende statskuppet trakk OAU ut sine observatører og truet med sanksjoner.
Partier som ønsker fullt brudd med Komorene fikk i 1999 rent flertall i Nzwanis selvbestaltede parlament. Ledelsen på øya undertegnet ikke Madagaskar-avtalen, og OAU truet med tiltak hvis den ikke ble underskrevet. OAU sendte også militære observatører til landet; disse ble trukket tilbake i mai 1999. I en folkeavstemning på Nzwani i 2000 ble det klart flertall for ikke å slutte seg til føderasjonen på ny, hvilket fikk OAU til å true med omfattende sanksjoner. Som svar på presset ble en ny folkeavstemning avholdt på Nzwani, som bekreftet kravet om full selvstendighet. Høsten 2001 fant det sted to militærkupp på Nzwani. På bakgrunn av en fredsavtale fra 2003 ble en ny afrikansk fredsoperasjon iverksatt på Komorene i regi av AU, etter megling fra AU og Sør-Afrika.
Da Mohamed Bacar nektet å gå av før presidentvalget på Nzwani i 2007 ble unionssoldater sendt til øya, men ble nedkjempet av Bacar-lojalt gendarmeri. Sørafrikanske politistyrker ble sendt til Komorene på oppdrag fra AU for å forhindre uro, men ikke til Nzwani, hvor flyplassen var blokkert. Da Bacar gjennomførte et forsinket valg i 2007 og erklærte seg som dets vinner, ble forholdet til unionsmyndighetene forverret.
I mars 2008 iverksatte AU en militær operasjon til støtte for Komorenes regjering, og landsatte styrker fra Sudan og Tanzania, i tillegg til komoriske enheter, på Mzwani. Bacar søkte tilflukt på den franske besittelsen Mayotte. Utleveringskrav fra Komorene ble avvist av Frankrike, som holdt ham i forvaring på La Réunion; Bacars søknad om fransk asyl ble avslått. Etter en rettssak ble han gitt opphold i Benin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.