Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet.
Fra foten av Kolsås, ved Gjettum stasjon og oppover, finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr.
Sett fra øst og vest danner åsen to topper, en nordre på 379 moh. og en søndre med en meget bratt skrent mot sør. Særlig fra toppen av stupet i sør (342 moh.) er det vid utsikt over Bærum og Oslofjordens indre basseng.
Kolsås er mye benyttet som treningsplass for fjellklatrere. Kolsås Klatreklubb ble etablert 1967. Slalåmbakke på nordsiden; Kolsåsbakken.
Kolsås med tilstøtende områder (Dælivannet) er landskapsvernområde med fire naturreservater og plante- og dyrelivsfredninger.