Koigi wa Wamwere

Wamwere studerte ved Cornell University i USA på begynnelsen av 1970-tallet, hvor han fattet interesse for politikk, blant annet ved å lese bøker og høre taler av Martin Luther King jr., Malcolm X og John F. Kennedy. Da han vendte hjem til Kenya i 1972 for å fremme økonomiske reformer, kritiserte han offentlig Kenyas politikk på menneskerettighetsfeltet, og kjempet særlig for de eiendomsløse kenyanerne som hans egen familie tilhørte.

Wamwere er mest kjent for sin opposisjon mot regimene til de to presidentene Jomo Kenyatta og Daniel arap Moi, som begge sørget for at han flere ganger ble internert, første gang i 1975 og sist etter kuppforsøket i 1982. Til sammen har han sittet 13 år i fengsel. I sin aktivisme søkte han sammen med andre radikale og sosialistiske politikere som nedsettende ble kalt «De sju skjeggete søstre».

Da Wamwere ble løslatt etter Kenyattas død i 1978, stilte han opp i parlamentsvalget året etter og vant i valgkretsen Nakuru Nord hvor han representerte Kenya African National Union (KANU), det eneste lovlige partiet den gang. Men da han igjen ble internert i 1982, mistet han setet i parlamentet. Etter at han ble løslatt i 1984 forsøkte han å bli valgt på nytt, men lyktes ikke.

Etter valgnederlaget flyktet Wamwere til Norge, hvor han fikk politisk asyl og tilbrakte deler av 1980-tallet. Etter oppholdet i Norge vendte han tilbake til Kenya. I 1990 ble han under et besøk i Uganda kidnappet av kenyanske sikkerhetstyrker og ført tilbake til Kenya, anklaget for forsøk på å styrte Daniel arap Mois ettpartistyre, som var ansett som høyforræderi med dødsdom til følge. Deretter ventet nye år i fengsel, før han i 1993 igjen dro til Norge i eksil. Da han nok en gang vendte tilbake til Kenya, ble han siktet for væpnet ran og fengslet på ny. Anklagene ble frafalt i 1993, men han ble arrestert på nytt anklaget for forsøk på å rane en politistasjon for å skaffe våpen til et statskupp mot president Moi. Dødsdommen ble, etter internasjonal fordømmelse og protester, omgjort til fire års fengsel og stokkeslag på ryggen. Han ble løslatt på medisinsk grunnlag i 1996.

Wamwere-saken var tidvis en belastning for forholdet mellom Norge og Kenya, og en medvirkende årsak til at Kenya i 1990 brøt de diplomatiske forbindelsene med Norge. Fulle diplomatiske forbindelser ble gjenopprettet i 1997.

Ved valget i 1997 stilte Wamwere som presidentkandidat og som kandidat til parlamentet for partiet Kenya National Democratic Alliance (KENDA), men fikk bare 0,12 prosent av stemmene i presidentvalget, og vant heller ikke et sete i parlamentet.

Ved parlamentsvalget i 2002 deltok Wamwere i den seirende Regnbuekoalisjonen (National Rainbow Coalition – NARC) og fikk plass i parlamentet. Han ble da utnevnt til viseinformasjonsminister i Mwai Kibakis regjering, men tapte parlamentsplassen ved valget i 2007. Ettersom den mangeårige presidenten Daniel arap Moi ikke kunne stille opp i 2007-valget, utpekte han som sin etterfølger Jomo Kenyattas sønn, Uhuru Kenyatta, som imidlertid tapte for Regnbuekoalisjonen og dens presidentkandidat Mwai Kibaki.

Wamwere er kjent som en produktiv og oversatt forfatter. Han har skrevet blant annet A Woman Reborn, Justice on Trial og I Refuse to Die. På norsk har han utgitt Drømmen om frihet (1995), En kenyansk rettssak (1996) og Hjertets tårer (2000).

• Kenyas samtidshistorie
• Kenyas politiske system