Knut den mektige

Knut den mektige, også kjent som Knud 1 den mektige. Knut den mektige var sønn av Svend Tveskæg (Svein Tjugeskjegg) og konge i England 1014–35, og Danmark 1018–35. Etter farens død valgte danene Knut til konge i England. Han måtte føre en hard kamp med angelsaksernes konge Ethelred 2 og hans sønn og ettermann Edmund 2 Jernside.

Da Edmund døde 1016, ble Knut enekonge, og i 1018 ble han valgt også i Danmark, etter broren Harald. Vikinghøvdingen viste seg nå som en dyktig riksstyrer, men ble snart mer engelsk enn dansk konge. I 1026 avverget han et norsk-svensk angrep på Danmark i slaget ved Helgeå, og i 1028 vant han Norge, etter først å ha sikret seg støtte fra norske stormenn som var misfornøyde med Olav Haraldsson (den hellige). Etter dette hersket Knut over et mektigere rike enn noen annen nordisk konge, men det manglet sammenheng. Etter hans død falt riket fra hverandre.

Knut hadde et godt samarbeid med kirken og foretok 1027 en pilegrimsferd til Roma. Han kalte til riket geistlige fra Flandern og Lorraine, men holdt alltid fast ved kongens lederstilling i kirken.

Etter erobringen av England, giftet Knut seg med dronning Emma, enke etter kong Ethelred av England. Med henne hadde Knut sønnen Hardeknud og datteren Gunhild. Med sin første kone Alfiva hadde Knut sønnene Svend (Svein) og Harald Harefot. Knut døde i 1035, og er begravet i katedralen i Winchester. Sønnen Harald Harefot etterfulgte ham som konge av England.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 15.07.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Englands historie

Peter Lunga Universitetet i Cambridge

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.