helligdom på tempelplassen i Jerusalem, bygd 687-691. Den blir ofte med urette tilskrevet kalifen Omar. Den er heller ingen moské, men en minnebygning reist på det stedet der profeten Muhammed i følge tradisjonen påbegynte sin himmelfart, i følge en innskrift bygd av omayyadekalifen Abd al-Malik. Stedet er hellig for både muslimer, kristne og jøder. Et rikt legendemateriale forteller at det var her Abraham skulle til å ofre sin sønn Isak, da Gud stanset ham, her var Jakobs Bethel, her strandet Noahs ark etter Syndfloden, og herfra skal trompeten lyde på dommens dag.
I 1099 erobret korsfarerne Jerusalem, og omdannet helligdommen til kirke med kristen utsmykning. Hundre år senere (1187) gjeninntok Saladin Jerusalem, og all kristen utsmykning ble fjernet.
Bygningen er åttekantet med tverrmål ca. 46 m. En 30 m høy kuppel hvelver seg over selve klippen. Kuppelen er en dobbel skallkonstruksjon der hvert skall har 32 konvergerende treribber; det innvendige skallet har rike dekorasjoner i malt og forgylt stukk, det utvendige er bordkledd og tekket med forgylte blyplater. Under jordskjelv har kuppelen flere ganger falt ned, men er blitt gjenoppbygd. Konsentrisk om den sentrale domen og atskilt fra denne ved en sirkulær arkade, ligger den åttekantede vandrehallen som tillater besøkende å sirkulere omkring helligdommen.
Bygningens form er trolig inspirert av tidligere kristne byggverk i Jerusalem, f.eks. Den hellige gravs kirke fra 300-tallet.