betegnelse for det internasjonale arbeidet med sikte på å redusere utslippene av drivhusgasser og hindre skadelige klimaendringer. Klimaforhandlingene bygger på Klimakonvensjonen, FNs rammeavtale fra 1992 (United Nations Framework Convention on Climate Change, forkortet til UNFCCC) om kartlegging og reduksjon av utslippene av klimagasser. Partene til FNs klimakonvensjon samles hvert år for å vurdere framgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. Disse møtene kalles partskonferanser (på engelsk: Conference of the Parties, forkortet til COP). Møtene innledes som regel med forberedelser og forhandlinger mellom ansatte i embetsverket. Så kommer statsledere og/eller ministre til.
I Kyoto i Japan i 1997 ble forhandlingene videreført gjennom Kyotoprotokollen, en avtale med målsetting for de industrialiserte land om å redusere sine utslipp av klimagasser i perioden 2008-12 med minst 5 prosent i forhold til 1990-nivå.
Senere har det vært holdt en rekke forberedende møter fulgt av årlige konferanser for å enes om tiltak for å redusere de globale utslippene av klimagasser og, etter hvert, forhandle fram en videreføring av Kyotoavtalen.
Disse konferansene er gjennomført etter år 2000:
COP7 - Marrakesh, Marokko, 2001.
COP8 - New Delhi, India, 2002.
COP9 - Milano, Italia, 2003.
COP10 - Buenos Aires, Argentina, 2004.
COP11 - Montreal, Canada, 2005.
COP12 - Nairobi, Kenya, 2006
COP13 - Bali, Indonesia, 2007
COP14 - Poznań, Polen, 2008.
COP15 - København, Danmark, 2009.
COP16 - Cancún, Mexico, 2010.
COP17 - Durban, Sør-Afrika, 2011.