Grønland, innlandsis

Grønlands dominerende trekk er den mektige innlandsisen som hvelver seg som et sammenhengende isskjold fra kyst til kyst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Grønlands innlandsis har stor betydning for klimaet, både fordi den er en betydelig kuldekilde og fordi den danner en effektiv barriere for luftstrømmer i retning vest–øst. Luftstrømmer fra vest blir gjerne bøyet av mot nord og bidrar til et relativt mildt klima langs vestkysten. På østkysten blir det ofte et «le-lavtrykk» som forsterker vestavinden i nordlige Atlanterhavet og letter utstrømning av polarluft. Den store produksjonen av kaldluft over innlandsisen forårsaker ofte fallvind av bora-karakter i fjordstrøkene. Det blir kuling, til dels storm, som svekkes med avstanden fra land.

Innlandsisen

Over innlandsisen har klimaet et temmelig ensartet preg med gradvise overganger bestemt av breddegrad, avstand fra kysten og høyde over havet. Den sørlige delen blir ofte krysset av nedbørsystemer knyttet til polarfronten. I en maksimalsone innenfor vestkysten går årsnedbøren opp i over 500 mm. Lengst i nord er årsnedbøren til dels under 100 mm. Skydekket er mindre enn ved kysten, og skyene er vannfattige.

Store deler av året dannes det over innlandsisen et tynt lag med sterkt avkjølt luft, en bakkeinversjon, som skråner parallelt med isflaten nedover mot kysten på begge sider. Luften over isen er kaldere, dermed tyngre enn luften i samme nivå av den frie atmosfæren. Det oppstår en «inversjonsvind» idet luften siger nedover og avbøyes til høyre på grunn av jordrotasjonen. Vinden er i middel ca. 45° på høydekotene. Denne snoen kan blåse med jevn styrke og retning i dagevis, iblant forstyrret av vandrende værområder av ulike slag. Herskende vind i bakkenivå blir sørøstlig langs vestskråningen, nordvestlig langs østskråningen. Hyppighet av kuling og storm er relativt liten, langt mindre enn i norske fjelltrakter. Lave skyer, tåke og snødrev gir ofte white out, det vil si et skyggeløst lys som vanskeliggjør orientering.

Temperaturmidlene for januar er fra −30 °C til −40 °C, for juli fra −10 °C til −15 °C.

Vestkysten

Terrenget virker sterkt inn på luftstrømmene og på lokalklimaet generelt; ofte er det stille eller moderat fralandsvind. Bare i en kortere sommersesong vil pålandsvind være hyppigst. Kaldeste måned er januar, til dels februar ved kysten. Månedsmidlene er ca. −5 °C i sør, ca. −25 °C i nord. Minimumstemperaturene kan gå ned i −25 °C i sør og −45 °C lengst nord. Det har like fullt forekommet varmegrader i alle årets måneder. Kaldt vann fra Østgrønlandsstrømmen gjør at middeltemperaturen for juli og august blir så lave som ca. 5 °C lengst sør. I skjermede områder omkring 64° nordlig breddegrad (n.br.) går den opp i 10 °C, men synker så til ca. 5 °C lengst nord. Høyeste observerte maksimumstemperaturer er ca. 20 °C. Årsnedbøren er ca. 750–1000 mm i sør, ca. 500 mm i den midtre del med minking til ca. 200 mm i nord. Tåke og tåkeskyer er vanlig, særlig i sommerhalvåret.

Østkysten

Middeltemperaturen i vintermånedene er fra −5 °C til −10 °C i sør, rundt −20 °C ved 74° n.br. og −30 °C ved nordkysten, der det gjerne er kaldest i mars. Sporadiske milde luftstrømmer som krysser innlandsisen, kan gi føn på lesiden, med varmegrader selv midtvinters. Somrene er kjøligere enn på vestsiden, men med med store lokale variasjoner. Julimidlene ligger rundt 5 °C, til dels litt høyere i sør. Høyeste maksimumstemperaturer er fra 15 °C til 25 °C. Årsnedbøren avtar fra over 1000 mm i sør til ca. 200 mm i nord. Tåke og lave tåkeskyer setter sitt preg på sommeren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg