athensk statsmann av alkmaionideslekten. I maktkampen etter tyranniets fall i 510 f.Kr. stod han som forsvarer av Solons forfatning mot en oligarkisk reaksjon under Isagoras, som måtte gå i eksil.
Kleisthenes gjennomførte deretter (fra 508) en omfattende omorganisering av det athenske samfunn. Han ville svekke de fire gamle stammene og slektsbåndene, og gi borgerne en ny politisk identitet. Attika ble delt inn i om lag 140 lokale demer, gjerne naturlige tettbebyggelser, og i tre hovedområder (kyst, by, innland) som igjen var delt i ti trittyer (trettideler). Flere eller færre demer falt innenfor hver trittys. Tre trittyer – én fra hvert av de tre hovedområder – skulle utgjøre de nye, «politiske» fylene, til sammen ti stykker. Slik oppnådde Kleisthenes på den ene side å gi borgeren en forankring i lokalsamfunnet gjennom demen (som bl.a. førte manntall), og på den andre side å gi ham politisk lojalitet mot fellesskapet ved tilordningen til en ny fyle som i sin sammensetning var et tverrsnitt av befolkningen (og som bl.a. var basis for de militære regimenter). Med utgangspunkt i denne inndelingen av befolkningen opprettet Kleisthenes en ny politisk institusjon, de fem hundres råd. Han lot Rådet bestå av 50 mann fra hver fyle og bestemte nærmere dets funksjon og kompetanse i forhold til Folkeforsamlingen. Muligens innførte han også ostrakisme som et våpen mot tyrannspirer.
Kleisthenes' person og motiver er det vanskelig å danne seg noe bilde av; noe taler for at han styrket sin egen og slektens posisjon. Hans politiske prinsipp var isonomia, dvs. lik andel i statens styre for borgerne, og hans radikale politiske reformer gjør det berettiget å kalle ham det athenske demokratis far i langt høyere grad enn Solon.