Klaus Egge

Klaus Egge

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Klaus Egge, norsk komponist, organisasjonsmann og kritiker. Egge tok lærerprøven 1927 og studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo der han avla organisteksamen i 1929 etter studier med Arild Sandvold. Han studerte samme sted klaver med Nils Larsen og komposisjon med Fartein Valen. 1937–38 studerte han med Gmeindl i Berlin. Egge var sanglærer ved den høyere skole i Oslo 1932–45. Han debuterte som komponist 1932, og ble siden en av de norske komponister som er mest oppført både innen- og utenlands. I etterkrigstiden spilte Egge en sentral rolle i norsk musikkliv, blant annet som formann i Norsk komponistforening 1945–72, Nordisk komponistråd 1946–48, medlem av Norges kunstnerråd, TONO, Statens Musikkråd, Norges Nasjonale Musikkomité, musikkrepresentant i Norges Nasjonale Unesco-komité og International Music Council. Egge fikk kunstnerlønn 1949 og har mottatt en rekke utmerkelser.

Stilistiske trekk

Hans verker grupperes vanligvis i tre perioder. Den første omfatter 1930-årene og viser nokså sterk forankring i folkemusikken, til dels med melodistoff hentet derfra. Fiolinsonaten op. 3 fra 1932 viser en fullmoden komponist. Motivene er korte, det samme er rytmene, begge elementene har bakgrunn i slåttemusikken. Det hele er vevd sammen i en polyfon struktur og tydelig neoklassisk form. Folketonen var en viktig inspirasjonskilde også i 1940-årene, men det er tydelig at stilen ble mer avansert etterhvert, harmonikken er ikke lenger funksjonell, akkordstrukturen viser at kvarten og kvinten ofte ble foretrukket fremfor tersen som samklangsintervall. Han utviklet en utvidet tonalitet gjennom kombinasjon av ulike tetrakorder.

I Egges andre periode blir de markante folkemusikalske elementene langt mer abstrakte og universelle i sitt uttrykk. Typisk er fiolinkonserten, op. 26, fra 1952, og Louisvillesymfonien, op. 29 fra 1958. Fra og med hans 2. symfoni fra 1947 minsker folkemusikkens betydning noe. Tonalitetsfornemmelsen er fremdeles til stede, men en tilnærming til tolvtonestilen er nå merkbar. En stadig sterkere konsentrasjon om den motiviske utvikling, til dels i en metamorfisk presentasjon, gjør seg gjeldende. Sett under ett viser Egge i hele sin produksjon stor interesse for kontrapunktisk satsstruktur, og samtidig er hans musikk gjerne preget av en viril rytmikk. Martha Graham brukte hans 2. klaverkonsert som musikalsk grunnlag for sin ballett Tangled Night, urpremiere i New York 1986.

Tolvtoneteknikken er typisk for Egges tredje periode, men uten å la visjonene om å ta det norske med inn i sin tid forsvinne. Nordiske og modernistiske elementer gis et personlig og moderne musikalsk uttrykk. På 60- og 70-tallet skaper mykere og raffinerte klangflater kontraster til kantete rytmer og dissonanser.

Utmerkelser og priser

Klaus Egge ble tildelt Statens kunstnerlønn i 1949, ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademin 1953, Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden 1958, æresmedlem av Norsk Komponistforening 1964, tildelt Norsk Kulturråds ærespris 1972 og utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden 1977. Egge har også mottatt Den islandske falkeorden.

Hovedverker

Orkester

År
Symfoni nr. 1 1942
Symfoni nr. 2, Sinfonia giocosa 1947
Symfoni nr. 3, Louisville-symfonien 1957
Symfoni nr. 4, Sinfonia seriale sopra BACH-EGGE 1967
Symfoni nr. 5, Sinfonia dolce 1969
Klaverkonsert nr. 1 1937
Klaverkonsert nr. 2 1944
Klaverkonsert nr. 3 1973
Fiolinkonsert 1953
Cellokonsert 1966

Verker for sang og orkester

Sveinung Vreim, symfonisk epos for soli, kor og orkester 1938
Noreg-songen 1941
Fjell-Norig, symfonisk høysang for sopran og orkester 1945

Kammermusikk

Fiolinsonate 1932
Strykekvartett 1933
Blåsekvintett 1939
Trio for fiolin, cello og klaver 1940
Duo concertante for fiolin og bratsj 1950

Klavermusikk

Sonate nr. 1, Draumkvede-sonaten 1933
Sonate nr. 2, Sonata patetica 1954
Tre klaverfantasier i halling-, gangar- og springarrytme 1939
Gukkoslåtten 1944

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 30.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske klassiske komponister og verker fram til 1960

Rune J. Andersen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.