Faktaboks

Klassekampen
Offisielt namn
KLASSEKAMPEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Oslo
Stifta
06.01.1975
Dagleg leiar
Harald Fougner (administrerende direktør)
Styreleiar
Sveinung Mjelde
Logo
Logo
Av .
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Klassekampen, dagsavis i Oslo, grunnlagt 1969, kjem ut mandag til laurdag. Uavhengig radikal. Ansvarleg redaktør: Mari Skurdal

Klassekampen har eit breitt eigarskap med partiet Raudt, Fagforbundet, Industri og energi som store eigarar.

Historie

Klassekampen blei etablert som organ for marxist-leninistane i SUF og seinare AKP. Med imponerande frivillig innsats blei Klassekampen dagsavis, men den store framgangen kom først då avisa frigjorde seg frå partibanda og blei «hele venstresidens avis».

Klassekampen (KK) blei skipa som månadleg organ for Sosialistisk ungdomsforbund, SUF (m-l), i februar 1969, med Anders M. Andersen, tidlegare redaksjonssekretær i Orientering, som redaktør saman med Finn Aasheim. Frå nr. 3 kom Sigurd Allern inn i staden for Andersen, og frå nr. 10 i 1970 gjekk Aasheim ut.

Då Allern blei formann i det nystifta Arbeidernes kommunistparti AKP (m-l), tok Finn Sjue over som redaktør frå 1973. Etter fleire redaktørskifte blei Allern redaktør åleine frå 1979 til 1995. Avisa auka til eitt (1973), to (1976) og til slutt seks nummer i veka i 1977.

1970-åra var prega av amatørskap, aktivisme, sjølvberging og politisk dirigering. 60–80 timars arbeidsveke for medarbeidarane var vanleg, og ml-arar distribuerte avisa i fritida. Avisa trykte ikkje statsannonsar, og partileiinga sitt stoff skulle inn uredigert. KK skulle «avsløre og bringe stoff om sosialimperialismen». Polemikk mot revisjonismen skulle prioriterast. «Arbeiderkorrespondenter» skulle ha forrang. Ein skulle ha stoff om «massenes liv og interesser» og om sunne interesser i førebuinga til revolusjon og verdskrig: jakt, fiske og friluftsliv.

For dei tilsette førte dei mange oppgåvene til stadige krav om sjølvkritikk for å ha prioritert feil stoff eller andre «politiske feil», og til tider blei KK ein hoggestabbe i den indre maktkampen i partiet. Ein illustrasjon på den vanskelege balansegangen er den langvarige støtta til Demokratisk Kampuchea (som i perioden 1975 til 1979 var namnet på landet som no heiter Kambodsja). Sjølv om det blei meir og meir omstridd internt, støtta AKP (m-l) Pol Pot sitt skrekkregime eit godt stykke ut i 1980-åra, og det kom aldri til noko oppgjer med denne linja, verken i partiet eller i avisa. Så seint som i 1985 blei den Pol Pot-kritiske filmen The Killing Fields slakta over fire sider.

I 1980-åra blei avisdrifta profesjonalisert, og i 1991 blei avisa formelt uavhengig av majoritetsaksjonæren AKP. Allern og seinare Paul Bjerke sitt prosjekt var å gjere KK til «hele venstresidens avis», men då Bjerke overtok som redaktør i 1995, hadde han eit svakare tilhøve til partiet enn Allern. Bjerke blei avsett i 1997 og Jon Michelet sett på som ny redaktør. Mange av dei tilsette gjekk av i protest, og opplagstala gjekk kraftig ned.

Bjørgulv Braanen blei redaktør i 2002, tok han opp att linja frå Allern. AKP blei nedlagt i mars 2007, og aksjane (ca. 20 prosent) blei overførte til partiet Raudt. Fagforbundet kom inn som eigar med 13 prosent, seinare har også fagforbunda Industri Energi og Fellesforbundet kjøpt seg inn. Resten er fordelt på ei rekkje småaksjonærar, og foreininga Klassekampens Venner.

Med Braanen som redaktør fekk Klassekampen stor framgang og hadde i ein periode den største auken på papir av alle norske aviser. Stoffmiksen har gradvis vorte utvida, og Klassekampen er i dag ei leiande kulturavis, men har òg omfattande dekning av til dømes religion og forsvar.

I 2018 tok Mari Skurdal over som ansvarleg redaktør.

Opplag

Opplagstall for Klassekampen, 1986-2022

1986 8020
1988 8185
1990 8206
1991 9232
1992 10042
1993 9692
1994 9822
1995 9103
1996 7796
1997 8087
1998 6506
1999 6477
2000 6557
2001 6648
2002 6929
2003 7178
2004 7512
2005 8759
2006 10109
2007 11386
2008 12106
2009 13265
2010 14390
2011 15390
2012 16353
2013 17648
2014 19253
2015 21648
2016 23414
2017 25019
2018 27855
2019 30434
2020 32375
2021 34036
2022 33265
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1983 7920
1990 8206
1994 9822
1999 6477
2008 12109
2015 21020

Fakta

  • Fyrste nr. feb. 1969.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Klassekampen
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg